De første fjorten dagene i januar var den yngre garde av arbeidslaget i sving med Gjøa. Vi er totalt 10 personer som utfører oppdraget, og har da delt oss i to leire. De yngre og de eldre, delt inn etter om man er født før Gjøa kom tilbake til Norge i 1972, eller etter den tid. De som er på jobb i denne uka har grått eller grånende hår og en pannelugg som trekker seg lengre og lengre opp på skallen. Det er en rutinert gjeng! Vi har fortsatt arbeidet som de yngre startet opp, nemlig å kle skroget med fire lag 10 mm tykke bord. Enkelte undrer over denne teknikken og om det virkelig var slik ishuden var lagt. Det er det ikke; det er noe vi har funnet på. Da Gjøa seilte gjennom nordvestpassasjen var skroget dekket med 3” tykk ishud av eikeplanker. Vi har vurdert det slik at det vil være rimelig hardt for skroget om vi skal bøye såpass tykke planker utenpå et nokså skjørt skrog. Ved å skru og lime disse tynne bordene utenpå skroget, og deretter legge et lag 1 1/2” bord i korrekt retning vil vi ha bygd opp disse tre tommene. Gevinsten i tillegg til at det er enklere, raskere og mindre påkjenninger er at det blir en sterk konstruksjon som vil støtte skroget når hele oppdraget er utført. Gjøa skal stå uten støtter under buken når vi er ferdige. Da vil et slikt skjold, sammen med støtter og bjelker innvendig, motvirke at skroget synker sammen.
Mens våre fire makkere er i gang med ishuden er Thomas og jeg i gang inne i skroget. Her finnes det pr dags dato ikke garnering eller innmat, og det er vår jobb å bøte på. I en del timer har vi slettet spanter slik at ingen stikker seg fram, og det er interessant å se hvordan de forskjellige treslagene er ulike å jobbe med. Oregon pine spantene helt forut er rimelig sprø og sender ut en deilig og særegen lukt når vi høvler i dem. Furuspantene som Djupevåg båtbyggeri satte inn på 1970-tallet er som furu generelt, mens redwood spantene som amerikanerne satte inn i 1947 blir til støv når man høvler i dem. Etter en stund er det støvete og fælt inne i buken av Gjøa og støvmaskene er farget mørke røde på utsiden. Det er ikke sundt å puste inn slikt trestøv!
I dag har vi forberedt arbeidet for å legge inn en bjelkeveger og fortsatt ved å merke opp livholtet. Livholtet skal bestå av tre tykkere planker i livet av båten, altså i kimingen der bunnen krummer og går over til å bli fribord. Disse livholtsplankene ligger over skjøtene i spantene og blir en skikkelig langskips forsterkning.
Etter en arbeidsøkt på 10 timer har Arild disket opp med middag, og nå har kvelden kommet. Hyggelig latter fra de gråsprengte skipstømrerne høres innenfra stua, så jeg får gå inn og mingle litt før vi tar kvelden. Morgendagen vil nok bli ganske lik dagen i dag, i alle fall arbeidsmessig.
Hardanger Fartøyvernsenter 