Gjøa, et brokete liv.

Gjøa levde et normalt liv som Hardangerjakt fra den blei bygd i 1873 og fram til Roald Amundsen kjøpte den i 1901. Han hadde helt andre planer med fartøyet enn å frakte fisk og varer langs norskekysten. Som vi vet forsterket han Gjøa og seilte vestover for å finne den berømmelige nordvestpassasjen. Den nordlige sjøveien fra Atlanterhavet til Stillehavet. Mange hadde prøvd å finne den tidligere, og alle hadde måttet gi tapt. Amundsen oppnådde drømmen sin og i 1906 seilte han og de andre seks om bord Gjøa sydover langs det nordamerikanske kontinentet. 33 års tjeneste var over for Gjøa. 33 år i all slags vær og mangslungent farvann var tilbakelagt, og sannsynligvis var fartøyet fortsatt i brukbar stand. Årene fra 1906 og videre framover, hvor slitet var over og Gjøa skulle vises fram og leve et rolig liv, har vært de hardeste å gjennomleve. I solfylte og avslappede San Fransisco sto Gjøa på land fra 1909 til 1972. Det trivdes hun dårlig med og forfalt så kraftig at en omfattende istandsetting blei påbegynt før Den andre verdenskrig og avsluttet i 1947. Nok en gang kunne Gjøa funkle i noen år, før forfallet på land tok tak. I 1972 hadde amerikanerne fått nok av Gjøa og Gjøa fått nok av de amerikanske forholdene. Skroget blei spadd fram og løftet ut av parken.

Etter at Gjøa ankom Bygdøy fortsatte livet slik det var i San Fransisco. Kun omgivelsene var annerledes. Tilværelsen fortsatte utendørs, og på land. Gjøa var igjen i dårlig forfatning og Djupevåg båtbyggeri fikk oppdraget med å gi Gjøa en ansiktsløfting. I de neste 40 årene sto Gjøa ute på Bygdøy og forfalt stille og rolig. Alle som gikk forbi kunne se henne, men få la merke til fartøyet. Et tiår inn i 2000 fikk Frammuseet Gjøa fra Norsk Maritimt Museum og ville gjøre litt mer stas på henne. Et hus blei bygd, og fartøyet løftet inn i huset.

Der står Gjøa nå i det jeg antar blir siste hvilested. Vi fra Hardanger Fartøyvernsenter er i gang med en tilbakeføring så godt det lar seg gjøre for at Gjøa skal kunne stå trygt i huset uten å sige sammen. Mange skuelystne går rundt oss i dette flotte utstillingslokale, og her vil vi være i de nærmeste månedene. I neste blogginnlegg vil jeg fortelle litt mer om selve arbeidet som skal gjøres.