Hvaler, en innredning tar form.

I to uker har vår mann på Isegran, Arne Jostein, vært hjemme i Hardanger. Der har han gått tur med hunden og drømt seg bort til snørike områder. Han er en fjellets og naturens mann Arne Jostein. Samtidig har hans medhjelpere fra den flatere delen av Norge og Maritime Center Fredrikstad, Tom og Bård, fortsatt arbeidet om bord i «Hvaler». Arbeidene har bestått i å forvandle det tomme stålskroget forut om til flere lugarer.

I forrige innlegg kunne vi fortelle hvordan skutesider, stålskott og himling blei kledd med rupanel. Det store rommet blei dermed varmere og hyggeligere å oppholde seg i. I løpet av de to ukene som har gått har Bård og Tom først delt rommet inn i flere små rom. Tverrskips skott av 28 mm tykke, pløyde bord, altså med not og fjær, har blitt spikret til dørk og himling. Deretter har de reist langskips skott, slik at man kommer aktenfra 2 plass salong kommer inn i en gang med lugarer på hver side. Hver lugar er ikke stor mer enn 2 x 2 meter, men det er nok til at hver mann får en sofa som også fungerer som en køye. I tillegg er det et skap og en liten kommode. Heldigvis var det regler for hva et besetningsmedlem skulle ha av plass, for hadde det vært opp til hver reder å bestemme er det fare for at plassen hadde blitt enda mindre. Nå er ikke jeg en som liker å lese i lover og regler, men det er faktisk interessant å gå gjennom Skipskontrollens regelverk og se hvordan forholdene stadig blir bedre for besetningsmedlemmene. Nå sitter jeg ikke akkurat med regelverket foran meg, så dette blir tatt ut av hodet og da blir det litt generelt. På et tidspunkt skulle en køye være 6 fot lang, altså 182 cm. Etter hvert er kravet 190 cm, og bredden har også stadig blitt bredere.

I 1947 kom et nytt krav, og det var at skottene skulle være glatte. Det var altså ikke lengre lov å bygge lugarer med panel. Eller mer korrekt, panelen skulle kles inn i glatte plater. Nå er det slik at «Hvaler» settes i stand som et tidsbilde på hvordan det var om bord i 1947 og da var de synlige flatene kledd med huntonit. Det er trefiber som er kokt ned og presses sammen til plater som ligner hardpresset papp. William Mason tok patent på dette produktet i 1924, og begynte å masseprodusere platene som han ga navnet «masonite». Siden en svensk ingeniør var med på dette eventyret i USA, reiste han hjem og begynte å produsere slike plater i Sverige i 1929. Tre år seinere heiv Hunton Fabrikker i Gjøvik seg på nyvinningen, og fikk kalle platene for huntonit. Slike plater blei populære både om bord i fartøy og rundt om i de norske hjem. Det var lett å holde reint, og hygienen var viktig. Derfor har Tom og Bård skjært til 3 mm harde huntonitplater slik at de passer både i himling, skott og over alt ellers i båten. I dag er det mange som mener det er synd å kle inn treverk med huntonitplater, men antikvarisk er det helt korrekt. Etter hvert vil vi kunne gå om bord og oppleve følelsen av å komme om bord i Hvaler slik den var fra 1947 og framover.

Jeg har også fått oversendt et par bilder fra 1.kl. salongen hvor Tom har montert den gamle trappa. Det er alltid spennende å montere gamle deler om bord, for det skal jo noe til at de passer som støpt i et ellers helt nytt rom. Arne Jostein har vært nøye med dørkhøyde og døråpning til salongen, så det er ikke så overraskende at trappa passer til lugaren. Riktig flott har det blitt.

Framover vil de den skjeggete trioen fortsette arbeidene forut, for diverse inventar skal bygges på plassen i hvert eneste rom. Det blir kjekt å følge med på!