MF Folgefonn, bygget av BMV på oppdrag fra HSD i 1938, ble ble fredet av Riksantikvaren i mai 2011. En stor restaureringsprosess er i gang og vi jobber nå med tanke på at restaureringen av stålskroget skal begynne i 2018. Planen er at ferja i framtdiden skal ligge til kai her ved Hardanger Fartøyvernsenter der den skal brukes til å dokumentere og formidle samferdel- og ferjehistorie. MF Folgefonn ligger nå til kai ved Rubbestaneset på Bømlo, der Norsk Veteranmotor AS jobber med maskinen og maskinrommet. Vi håper også å få tatt ut aksling og propell i løpet av året.
Hva har skjedd all den tid ferja lå til kai ved Hardanger Fartøyvernsenter? I 2015 og 2016 har det vært gjort en stor innsats for å få klargjort ferja for restaurering av stålskroget. For å kunne komme til stålet på innsiden må naturlig nok all innredning og alt treverk ut. Så hvordan går man fram når man skal ta fatt på en så stor oppgave?
Vi hadde allerede gjort oss noen nyttige erfaringer ifra arbeidet med demontering av røkesalongen og akterlugarene i MS Granvin, og har kommet opp med en fremgangsmåte som fungerer veldig bra til denne type arbeider. Hvor godt vi har gjort jobben med demonteringen, ja det merker vi jo først når vi skal bygge opp igjen!
Folgefonn er som nevnt fredet av Riksantikvaren, så vi dokumenterer ikke bare med tanke på gjenoppbygging, men også med tanke på at fartøyet er historisk viktig. Svært få deler blir kastet og alle deler blir grundig vurdert før det avgjøres hva vi skal gjøre med dem.
For de som selv har fartøy som skal restaureres kan det være kjekt å få vite litt om fremgangsmåten vår. Jeg tør påstå at samme metode kan brukes på restaurering av historiske bygninger. Så her kommer litt tørre fakta om frengsmåten:
Alle synlige deler merkes ført etter et system der de tre første siffer er romnummer. Neste siffer er fortløpende nummerering.Et møbel eller en dør kan bestå av mange deler, så disse delene bør ha samme nummer, men etterfulgt av en bokstav. Ryggen på en sofa kan derfor ha f.eks. nummeret 103/10A, men setet har nummeret 103/10B.
Alle deler med nummer må føres inn et eget skjema. I skjemaet er det viktig at det skrives noe om tilstand, utførelse og lagerplass. Hvis noe er så dårlig at det åpenbart må kastes, må det allikevel skrives noe om materiale, design og utførelse.
Markere hvor i rommet – styrbord, babord, forut, akter?
Etter alle deler er merket skal det tas 360 panoramabilde av rommet, der vi bruker fish eye objektiv (ekstrem vidvinkel) og et spesielt kamerastativ for dette. Vi anbefaler at man investerer i et godt kamera og en vidvinkellinse. En ringblits kan være et godt hjelpemiddel når man fotograferer i små rom med dårlig belysning. Se gjerne bloggen www.baatnerden.blogstpot.com hvis du vil gå i dybden på det tekniske!
Det er viktig å fotografere FØR demontering. Det skal fotograferes for hvert lag av plater, panel etc som demonteres.
Demontèr med tanke på at alle deler skal bevares og evt gjenbrukes. Vær forsiktig!
Merking i form av teip overføres til baksiden av delen for å unngå skader på overflaten.
Ta bilder av viktige detaljer underveis, og arkiver disse på rett sted på PC/ server, hver dag.
Løse deler puttes i poser som merkes tydelig.
Notèr ned opplysninger som blir viktige ved gjenoppbygging.
Alle deler i alle rom skal merkes. Til dette kan vi bruke sprittusj på en kraftig maskeringsteip. Der dette ikke er egnet bruker vi strips og biter av pressenning.
All oppmåling må foretas før demontering!
Det skal lages plantegning av alle rom og oppriss av alle skott i lugarer og salonger. Lag forståelige målsatte skisser. Et rom vil ha èn plantegning, èn himlingsplan og 4 oppriss. Skisser brukes som grunnlag for å tegne opp i CAD.( på en datamaskin). Det er også viktig å få fotografert og tegnet opp spikerslag og hvordan ting er bygget opp.
• I store rom som salonger og på dekk må det etableres en senterlinje i form av snor etc.
• Alle mål oppgis i millimeter.
• Alle listeprofiler skal tegnes opp.
• Alle møbler, dører og vinduer tegnes opp.
• NB: Samme dør- og vindustype er ofte brukt flere steder på fartøyet, så det holder å tegne opp èn gang.
• Sjekk helning på skott! (vinkel mellom skott og dørk)
• Sjekk bjelkebukt! ( kurven i dekksbjelkene)
• Sjekk springet i båten
• Skisser skal være enkle å forstå, og merkes med romnavn, dato, hvem som har laget skissen. Husk at skisser gjerne skal brukes videre til å lage tekniske tegninger med.
• Plantegning : referanselinjer er underkant dekksbjelker• Alle mål må tas fra sikre referanser som ikke forsvinner, der det er mulig. Dette kan være stålbjelker, spant og søyler.
• Det er mulig at himling må demonteres først slik at man kan bruke bjelkene som referanser for mål.
Det er viktig å dokumentere all innredning vi demonterer, men det er like viktig å sikre all dokumentasjon vi lager. Bygninger kan brenne ned og papirer kan forsvinne. Skisser på løse ark bør derfor scannes og arkiveres på en server. Fotografier bør ikke bare lagres på en enkelt PC eller disk , men på en ekstern server elle nettsky.Da er vi rimelig sikker på at vi ikke mister viktig informasjon om vi skulle være uheldig å få virus på maskinen, kontoret brenner ned eller andre uheldige hendelser skulle intreffe. Hvert rom i fartøyet må ha en egen mappe under prosjekttmappen.
Så kan vi avrunde med å si at det er viktig å lagre alle deler på en ryddig måte, og slik at det samsvarer med listene vi har laget. Deler som er utsatt for mitangrep må behandles med kulde eller varme, og disse bør oppbevares separat slik at miten ikke går til angrep på andre deler av frisk ved.
Hardanger Fartøyvernsenter 