I en ukes tid nå har det vært stor aktivitet inne i Gjøas skrog. Planke etter planke har båtbyggerne båret om bord og trædd dem ned gjennom lasteluka. Når plankene først har kommet ned dit er de ute av publikum sitt åsyn, men det betyr ikke at de ikke legger merke til at det skjer noe spesielt om bord. Det høvles, sages og ikke minst festes garneringen til spantene til et øredøvende bråk. Kraftige skipsspiker drives gjennom plankene og binder endene av plankene fast til skroget. Resten av planken skrus fast med lange franske treskruer. Det er da bråket virkelig tar av, for vi skrur dem inn med en muttertrekker. Den slår og skrur samtidig og for dem som kun hører lyden vil det minne om maskingeværskudd. For hver skrue kommer det en liten salve, og planken vrir på seg og legger seg fint inn mot spantene.
For a week now there has been a lot of activity inside the hull of Gjøa. The boatbuilders have carried one plank after the other on board and threaded them through the cargo hatch. When the planks are inside the hull, the visitors at the museum are not able to see them anymore, but that does not mean they do not notice that something special is happening onboard. There is sawing, planing and not to forget the deafening racket when the planks get fastened to the frames. Heavy ship nails are driven through the plank to hold the ends fixed to the hull. The rest of the plank is fastened to the frames with lag bolts. It is when we screw them in that the racket takes off. The electric machine screws and hammers simultaneously, and to everybody outside the boat, it sounds like a machine gun is going wild inside. For every bolt it sounds like a burst of gunfire as the plank settles nicely in to the frames.
Kasper høvler en garneringsplanke/Kasper is planing a ceiling plank
Nå har jeg nevnt garnering som om alle forstår hva det er for noe. Før jeg gikk inn i skipstømrerfaget visste ikke jeg hva det var, og trudde det hadde med kaker å gjøre. Det kan det også ha og er da gjerne en bord som pynter opp kaka. I båter og fartøy er garneringa innvendige planker i skroget. I stålfartøy la man gjerne garnering for å holde lasta innenfor spant og tanktopp. Hvorfor denne innvendige huden har fått betegnelsen garnering vet jeg ikke. Snodig høres det ut i alle fall.
What is going on is that the gang is laying the ceiling. Before I started as a ship’s carpenter I did not know what the ceiling was. I thought it was the boards above our heads in a house. But no, onboard a ship the ceiling is the planking covering up the frames on the inside of the ship, and on steel boats it can even be the wooden floor. It is simply a lining applied to the interior of the hull to prevent the ship’s cargo from falling in between the frames and on to the hull surface.
Nok en planke blir bøyd på plass inne i båten/yet another plank is bent into shape
Her i Norge legger vi «alltid» rettsida, dvs den flaten av planken som ligger nærmest margen, inn i båten. Det betyr at hudplankene har margsida inn mot spantene, mens garneringen har margsida bort fra spantene. Dette er selvsagt av praktiske årsaker. Rettsida består da av mer råtebestandig kjerneved enn vrangsida. I hud og dekksplanker er det dermed mindre sjans for at plankene råtner mot spant og bjelker. Det er viktig når vi driver, altså tetter båten, med drev som blir pakket hardt ned i natenes kilefasong. Ligger disse plankene motsatt vei vil det være større sjans for plankene i å råtne i bunnen av natet slik at drevet får en åpen revne det kan drives gjennom.
In Norway we “always” lay the right side of the pine planks, ie the surface of the plank closest to the core wood, into the boat. This means that the planks on the outside of the boat have the most heartwood toward the frames, while the ceiling planks have the outer wood towards the frames. Obviously, this is for practical reasons. The heartwood is more resistant to fungus and rot, and that is very important on the hull and deck planks. It is important when we caulk, both when the planks are originally put on the boat and when re-caulking after some years, that the seams have a nice, hard bottom to them. We make the vessel watertight by filling these seams between the planks with hard packed oakum. If the inside of the plank has rotted the oakum will be hammered right through the seam, and will be hard to keep tight.
Mads in action
I garneringa utnytter vi plankenes fulle bredde. Inn i båten må garneringsplankene være skarpkantede og fine slik at de ligger tett sammen, men ut mot spantene godtar vi at de mangler hjørnene eller har vankant som vi kaller det. Når garnering med vankant ligger tett sammen på spantene får vi lange langsgående luftekanaler på tvers av spantene. Lufting er viktig for at treverket skal bevares lengst mulig. Derfor er det faktisk en god ting at disse garneringsplankene ikke er fullkantede.
In the ceiling we typically use the planks in their full width. By this, I mean that they can have waning on one side, or rough, unfinished edges. The side which faces the hold must be fully planed and have sharp edges so that they will lay together tightly, to prevent the cargo from falling through. The side facing the frames, however, does not have to be perfectly square and we can accept missing corners and unfinished edges. These missing edges form longitudinal air channels across the frames. Aeration is important when trying to preserve wood as long as possible. Therefore, it is actually a good thing that the ceiling planks are not fully edged.
Kamilla fester garnering/Kamilla fastening the ceiling planks
Kasper & Co formskjærer og høvler plankene slik at de er klare til å bøyes på plass om bord. Heldigvis går det helt fint å tvinge dem i fasong og vrid uten å steame mange av dem. Kun der det er mye vrid og bøy som skal til for å få plankene på plass varmer vi plankene med damp. Da blir de føyeligere, men det tar også ekstra tid. Hver planke må nemlig steames i én time pr tomme tykkelse. Å for å få slike 2 ¼’’ planker går det altså noe over to timer i et hett dampbad før den er mør og klar. Men altså, det gjør vi kun med de stiveste og staeste plankene. Hadde det enda vært like enkelt med oss mennesker. Etter noen timer i sauna ville kanskje den amerikanske presidenten jekket seg ned noen hakk han også.
Kasper & Co. saw and plane the planks into shape so that they are ready to be bent into place on board. Fortunately, it’s possible to force them and lash them down toward the frames without steaming most of them. Only where there is a lot of bending, twisting and flexing, will we have to heat the planks with steam. They get softer and cooperative, but it takes extra time. We have to steam each plank one hour per inch of thickness. As I said, we only steam the stiffest and most stubborn planks. If only it was that easy with humans. After a few hours in the sauna even the US President might have been jacked down a few notches. Maybe somebody should invite him to Finland?
Hardanger Fartøyvernsenter 