Gjøa, livholtet

Ungdomslaget har nå pakket sammen sakene og reist hjem og gamlegutta er tilbake i manesjen. Det er (nesten) ingen konkurranse mellom de to lagene, for de holder på med forskjellige oppgaver. De yngre inne i båten, og de eldre utenfor.

Den siste tida har Kasper skåret ut og høvlet til livholtsplanker, mens de fire andre har festet dem. De har stått på alle mann. Kasper for å ligge litt foran de andre, mens de på sin side har kjempet på for å ta igjen Kasper. Til slutt måtte Kasper gi opp og få hjelp av Paul til å mate gjengen inne i båten med planker. Nå er det kanskje noen som lurer på hva livholtsplanker er for noe, og det kan jeg prøve å forklare. I overgangen mellom bunnen av båten og fribordet slår skuteside en krum. Der krummen er på sitt krappeste har vi det vi kaller for kimingen. Det betyr «den ytterste randen» eller kurven. Innvendig i skroget i kimingen ligger et felt planker som vi kaller for livholtet. Disse er tykkere enn garneringen, som ligger både ovenfor og nedenunder livholtet, og da de også er boltet gjennom skroget fungerer de som en skikkelig forsterkning i kimingen, eller slaget eller livet, som det også kalles. Tre kraftige omfar, render med planker, har i løpet av de siste to ukene kommet på plass i kimingen. Nå høres ikke det spesielt imponerende ut, jeg skal innrømme det, men når hver plankerand er 40 meter og plankene er flere tommer tykke, så hjelper inntrykket litt. Det er jo ikke planker slik vi kjenner dem fra byggvarehandleren vi snakker om. Det er 6 – 10 meter lange planker med bark og naturlig fasong som skjæres ut i bredder som forandrer seg fra ende til annen. Siden jeg ikke har vært med på dette arbeidet er det lov til å si det; «jeg er imponert over hvor mye de har fått gjort i løpet av disse dagene på Bygdøy!»

Paul og Mads i arbeid med livholtet

Samtidig som ungdomslaget pakker sammen sakene og avslutter jobben med livholtet, sitter jeg på sagaøya Island og leker med PC’en. Utenfor blåser regnet vannrett, og jeg er redd for at geysiren vi skal ut og se på etterpå ligger likedan. Kanskje ikke den beste dagen for sightseeing. Mens de andre fortsatt ligger under dynene sitter jeg altså her og surfer på nettet for å se hvordan de gamle brukte ordet livholt. I 1850 brukes ordet på samme vis som forklart, av Hasseldalens værft ved Grimstad. I aviser fra 1880-tallet brukes ordet livholt i enkelte sammenhenger om den ytterste planken i dekket. Det er den danske måten å bruke ordet livholt på, og det skaper litt forvirring når man bruker samme betegnelse om en kraftig planke to forskjellige steder om bord. For en del år siden spurte jeg min mentor Ingvald Vevik fra Kvinnherad om han kjente til at ordet livholt var brukt om denne planken i dekket. Det gjorde han ikke, men det ytterste natet i dekket kalte de for «livnatet».  Det må jo ha vært en sammenheng her.

Vel, jeg tuller meg som vanlig bort i ord og uttrykk som jeg finner interessante. Jeg vil bare slå fast. Gjøas livholt ligger nå så godt som ferdig innvendig på spantene. Det er bare å snøre livreima og holde fasongen!

Kamilla konstaterer at den siste livholtsplanken i baugen er godt på plass