Etter en liten pause er Arne Jostein, Tom og Bård igjen i gang med innredningen på «Hvaler». Da de avsluttet sist var lugarene i forskipet inndelte og ganske godt innredet. Siden fartøyet skal fremstå slik det gjorde etter 1947 kles det meste av treverk nå inn i Huntonitt plater. Mange gyser ved tanken på å kle treverk inn i disse brune platene som suger til seg fukt om de får mulighet, og platene har fått et nokså frynsete rykte. Holdes de fuktige over tid dannes det lett sopp bakom dem, og de bukler seg nesten med det samme man har satt dem opp, om man da ikke vanner dem på forhånd.
I utlandet går Huntonitten under navnet Masonite, og det var i 1924 at amerikaneren William H. Mason fikk patent på disse trefiberplatene hvor trefibrene var kokt ned til en grøt som får plateene til å ligne mer på hardpresset papp enn trefiber. I 1927 jobbet den unge svenske ingeniøren sammen med Mason, og da han reiste hjem hadde han en misjon. Å få noen til å investere i, og å begynne å produsere Masonit i Sverige. Det lykkes ham, og i 1929 begynte svenskene å produsere Masonitplater i Rundvik. Siden disse blei populære gikk det ikke lang tid før nordmennene gikk svenskene i fotsporene. Flere fabrikanter begynte å produsere slike trefiberplater, men Hunton fabrikker på Gjøvik blei den største og kalte platene for Huntonit. Disse platene blei umåtelig populære både i hus og fartøy. Treverk kunne kles inn slik at overflatene blei glatte og fine. Det var hygienisk og lettere å holde reint enn trepaneler som tørket og fikk sprekker. Huntonit var en suksess!
Bård sprøyter vann på baksiden av en Huntonit plate
I Skipskontrollens regelverk fra 1947 står det at innredninger i lugarene skal platekles, så innredningen i Hvaler føyer seg fint inn trenden i tida. Tom og Bård har skjært til Huntonit plater slik at de passer til alle flatene i lugarene, og disse stiftes nå fast utenpå panelet. Med en hagesprøyte gir man platene en god dusj med vann på den ruglete baksida og stille og rolig forsvinner vannet inn i platene. De utvider seg en anelse og det er nettopp det vi utnytter. Mens platene fortsatt er fuktige og «store» stiftes de fast. Siden det står varme på nede i lugarområdet slipper platene fukten ut igjen og platene krymper igjen. Det gjør til at platene strammer seg opp og står fint på skott og i himling. Det var først etter at jeg i 2008 leste i en svensk bok om Masonit at jeg innså at platene burde vannes før de blei montert. I 2011 bød sjansen seg da vi laget et par lugarer om bord på D/S Hestmanden, men vi hoppet ikke umiddelbart på tricket. I den første lugaren stiftet vi opp platene i tørr tilstand, kun for å se at platene buklet seg på skottet allerede neste dag. Etter det har vi gjort som det står skrevet i boka til Jonas Frøberg. Vannet og fått et stramt og fint resultat.
En ny og fuktig plate stiftes fast.
Samtidig som Bård vanner og stifter Huntoniten er Arne Jostein opptatt med å lage og montere kasser rundt lysventilene. De lages av bord som tilpasses skutesida og avsluttes jevnt med Huntoniten, og straks de er oppe ser rommet langt mer sofistikert ut. Kanter og spikerslag blir dekket over, og rommet nærmer seg klart til listing. Å lage ventilkasser er ikke så vanskelig i seg sjøl, men å få det hele til å stå i stil og i store rom stå på linje er ikke for enhver hobbysnekker. Alle ting har sine utfordringer. Denne gangen er det å få plass til skruene for blindlokkene slik at de kan skrus til og åpnes. Men, det behøver jeg ikke bekymre meg over, for Arne Jostein løser saken; det er jeg sikker på!
Vi kan derfor bare konstatere, lugarene på Hvaler kommer stadig nærmere malingsstadiet.
Lysventilene blir kasset inn.
Hardanger Fartøyvernsenter 