Gjøa. Snart til bånns/ Almost to the bottom

Samtidig som jeg vandrer rundt i den vestlandske fjellheimen holder «ungdomslaget» på med å legge garneringa fra livholtet og nedover. Tempoet er høyt, og da jeg når toppen tikker det inn en tekstmelding fra Kasper. «Bånn er snart nådd», det betyr at de snart har fått på plass alle garneringsplankene fra oppunder dekk og ned mot kjølsvinet. Seinere samme kveld «piper det i telefonen som en sjøsyk fiolin». Meldingen er ikke fra Knutsen, men fra Kamilla. «Du må nevne at den lille dansken spytter ut planker som en maskin» skriver hun. Jeg sender en tommel opp, og Kamilla svarer «Vi klarer ikke holde unna. Plutselig ligger det fire nye planker på dekk».
While I am hiking in the mountains on the west coast «the youth team” is laying ceiling on board of Gjøa. The pace is high and when I reach the top I receive an SMS from Kasper. “We are soon to the bottom” it reads, and it means that they will soon have all the planking in the ceiling done from below deck and down to the keelson. Later that evening  my “phone hums like a seasick violin.” The message is from Kamilla. “You have to mention that “the little Dane” is spitting out planks like a machine” she writes. I reply with thumbs up, and Kamilla responds, “We are not able to keep up. All of a sudden there are four new planks laying on deck. ”

«Den lille dansken» er Kasper som har satt sin ære i å fore de tre som fester garneringsplanker med nok å gjøre. Derfor følger han teknikken til de gamle fartøybyggerne fra Hardanger. De formet plankene etter erfaring og skjønn, og tullet ikke med å lage en mal som viser fasongen. Plankene skulle ut av hendene og opp på båten, jobben gikk gjerne på fast pris og da kaster man ikke bort tida med ekstra støttesteg. Det er ikke tvil om at det er effektivt, og når jobben går effektivt er det også motiverende. Vi jobber på timepris, men tempo i arbeidet er alltid motiverende så lenge det blir bra. Og kjenner jeg Kasper rett så blir dette skikkelig bra! I løpet av et par dager nå så er all garnering på plass. Det skal sies at vi hadde tenkt å garnere helt ned til kjølsvinet, men vi stopper noen planker ovenfor slik at det er mulig å se de gamle spantene og plankene i mellom dem.

Kasper, som holder de andre oppe i et passende stressnivå./Kasper “the little Dane”
“The little Dane” is Kasper who puts his pride into shaping planks faster than the three “fasteners” can handle. To do so, he follows the technique of the old shipbuilders from Hardanger. They shaped their planks by experience and judgment, and did not spend time to make templates that showed the shape of each plank. The planks were going out of his hands and into the boat, the job went happily on fixed price and then throws you do not waste your time with additional support rose. There is no doubt that it is effective, and when the job runs efficiently it is also motivating. We work on an hourly rate, but the pace of work is always motivating as long as it is good. And I know Kasper right so this is really good! Within a couple of days then all trimmings in place. It should be said that we had intended to garnish the way down to the bilge, but we stop some planks above so that it is possible to see the old timbers and planks in between them.

Ole Marius puster ut/ Ole Marius takes a break

Når arbeidet går raskere enn beregnet og vi har satt av en viss mengde tid er vi avhengige av å få nye arbeidsoppgaver å bryne oss på. Vi har blant annet kastet øynene på nedgangskappa som leder ned til mannskapslugaren. En står på plass og ser både uskyldig og litt lurvete ut. Spørsmålet vi stiller oss før vi skal sette den i stand er om den er korrekt. Derfor «surfer» vi på nettet i fritida og leiter opp bilder av Gjøa i håp om å få et lite gløtt av nedgangskappa. Og jammen meg, i ett bilde får vi se et lite hjørne som viser listeprofiler, i ett annet et bilde som viser dørene. Jakten utvikler seg til å «finne fem feil», og de dukker opp som perler på en snor. Kledningen er glatt og ikke profilert, listverket er ikke på plass, dørene skal ha en hel fylling i stedet for to små osv.  I sin skapning kan den være nokså riktig, men når så mange detaljer er annerledes så gir det et annet helhetsinntrykk. Det vil vi rette opp i tida framover. Så får vi håpe direktøren ved museet også vil ha utført andre oppgaver i samme slengen. Vi har jo et felles mål om å bringe Gjøa tilbake til slik den framsto da den seilte av sted fra Kristiania mot Nordvestpassasjen for 114 år siden. Det er en interessant og lærerik seilas vi har begitt oss ut på. Fotografi etter fotografi avslører nye detaljer, og Roald Amundsen figurerer på mange av dem. Han ser alltid litt utilpass ut når han fotograferes aleine og når resten av gjengen er med så er det nesten som om han gjømmer seg i mengden. Etter bildene å dømme var han en av gutta, og ikke en Nansen som står i positur for å markere hvem som er sjefen. Bildene kan jo lyve og jeg kan mistolke selvsagt.

Amundsen poserer for Wilse foran byssa, Amundsen posing in front of the galley

As our work is progressing faster than expected, we are dependent on getting new tasks to work with. Among other things we are now looking into the companionway hatch that leads down to the crews cabin. The one that is on board looks both innocent and slightly worn out. Before doing anything to it we do look at pictures to see if it is like the original. On the world wide web we do find a few pictures where we can see the hatch in the background. We feel lucky as in one picture we see a corner showing the moldings, in another we see the doors. As the pictures show up we look at the existing hatch and “find five errors”. The moldings are not there, the doors look different and so on. The shape of the hatch might be OK, but when all the details are wrong it gives a another impression. We will make a few changes. We do also hope that the director of the museum want other things done when we are now on the go. We do have a common goal to bring Gjøa back to her appearance when she sailed from Christiania towards the Northwest Passage 114 years ago. It is an interesting and instructive voyage we are doing. Photograph after photograph reveals new details and Roald Amundsen figures on many of the photoes. He always looks a little uncomfortable when he is posing alone and when the rest of the crew is in the picture it’s almost like he wants to blend in to the crowd. Judging from the pictures, he was one of the boys and not like Nansen who liked to pose and show who’s the boss. The images can lie and I can misinterpret of course.

I bakgrunnen ser vi nedgangskappa/ In the background we can see the companion way.

Vel, det blei mye snikksnakk. Vi kan i alle fall konstatere. Gjengen om bord på dagens Gjøa har gjort en flott jobb, og kan snart gi seg i kast med andre oppgaver. Flott levert Kasper, Ole Marius, Kamilla, Mads og Paul! Dere kan skyte ut brystkassa hele gjengen!

Well, enough of my chitchat. We can at least ascertain that the gang on board today has done a great job, and are ready to do other jobs. Super good Kasper, Ole Marius, Kamilla, Mads and Paul! Thumbs up!

Og sist men ikke minst, Mads har bestått fagprøven!/ And last but not least, Mads is now a boatbuilder. His time as an apprentice is over. Congratulations!