Skrevet og illustrert av repslager Sarah Sjøgreen
I slutten av 2011 fikk vi fire og et halvt tonn hampegarn av topp kvalitet hjem til Norheimsund. Dette var en del av en elleve tonn stor bestilling som vi hadde gjort i Kina, og som skulle fordeles mellom flere kjøpere ulike steder i Skandinavia. Allerede etter et par, tre år var det meste av disse garnene slått sammen til tauverk på reperbanen vår ved Hardanger fartøyvernsenter. Det var derfor på tide å bestille mer av råmaterialet. Vi var klar over at det kunne ta lang tid å få produsert hampegarn i den kvaliteten vi ønsket og hadde bruk for. Og riktig nok, det har vært en utfordring! I Kina var den fabrikken vi tidligere hadde brukte stengt ned og de nye fabrikkene som hadde dukket opp viste seg å ikke kunne produsere det vi var ute etter. Derfor ble vi tvunget til å leite etter andre muligheter. Vi har saumfart mulighetene i Europa og har fått tilsendt svært mange vareprøver. Prøvene viser at enten er fiberkvaliteten for dårlig eller så har spinneriene uoverkommelige utfordringer med å få spunnet garnene slik vi ønsker det gjort. I alle fall til en akseptabel pris. Vi har vært i kontakt med mange ulike hampeaktører, men uten å ha hellet med oss.
Det dyrkes store menger industriell hamp av den sorten vi bruker til tauverk. Hampen blir dyrket for å brukes til så mangt, også for fibrenes del. Fra denne planten har vi bruk for de lange sterke fibrene og det ser det ut til at vi er aleine om. Som regel kappes fibrene i korte lengder tidlig i prosessen, slik at de er lettere å arbeide med for dem som lager garn til tekstiler. Da vi endelig fant en leverandør som kunne levere lange fibre var den neste utfordringen å finne en fabrikk med spinnemaskiner som kunne spinne de lange sterke fibrene sammen til de tykke kabelgarnene vi har bruk for. De fleste maskiner som er i bruk er satt opp til enten å spinne lin, manilla eller sisal. Hampefibrene er mye finere end manilla og sisal, men lengre og sterkere enn lin. Å finne en maskin som kan arbeide med de lange fine hampefibrene krever en maskin som er like sterk som dem som spinner manilla og sisal, men den må også ha muligheten til å jobbe med like fine fiber som lin. Å finne noen med en maskin som kan kombinere disse egenskapene har ikke vært lett.
Når vi endelig finner en leverandør av garn med langfibret hamp kommer vi til neste del av prosessen; nemlig å sjekke om garnet holder den standarden et hampetau krever. Vi bestiller og får tilsendt en vareprøve, slik at vi kan sjekke. Det beste er om vi får en hel spole med garn. Når vi sjekker kvaliteten legger vi vekt på fire punkt.
- Spolen
I arbeidet på reperbanen er det viktig at garnet løper ut fra spolen problemfritt når vi strekker ut garnene. Det er frustrerende og spill av tid dersom garnet «dratter ned» på siden av spolen og hekter seg opp. Da må vi gå tilbake og få det løs igjen, og selv om reperbanen vår kun er 82 meter lang får vi en lang spasertur i løpet av arbeidsdagen dersom det blir mange turer frem og tilbake fordi spolen er dårlig. Derfor kontrollerer vi spolen og ser etter hvor fint garnene ligger, og om det er noen tegn som tyder på at det kan bli problemer. Om mulig drar vi ut en del garn i høy hastighet. Dersom vi mottar dårlige spoler i en leveranse er det fint lite vi kan gjøre med det etter at de er levert. Derfor er det viktig å kommunisere med fabrikken om problemet, slik at de kan justere oppspolingen etter våre krav før leveringen.
Bilde av dårlig spole fra kina
- Hvilken plante kommer fibrene fra?
Selv når vi kjøper hamp er det overraskende hvor ofte vi finner lin i produktene. Det hender også at rene linprodukter blir solgt som hamp. Grunnen er nok at lin er lettere å bearbeide og derfor er billigere enn hamp. Selv for oss som nesten utelukkende jobber med hamp kan det være en utfordring å se forskjell på lin og hamp. De har samme farge og dersom hampen er mye bearbeidet, som ikke er uvanlig, er de begge fine som hårstrå. Den enkleste og sikreste testen for å skille de to er å fukte en fiber og se hvilken vei den snor sig. Lin går med klokka og hamp mot. Det kan være litt av et syn å se oss repslagere stirre intenst på et tynt «hårstrå» som holdes mellom fingrene, for så å komme med et tilfreds brum når den nesten usynlige fiberen snor seg den korrekte veien. For å være sikre på innholdet i en flere tonn stor leveranse skal det slikkes på en del fibre.
Tekning av lin hamp test (Sarah Sjøgreen)
- lengden på fibrene
Lengden på garnfibrene har stor betydning for kvaliteten av det ferdige tauet, og henger også ofte sammen med hvor grove fibrene er. Fibrene som brukes til tekstiler nå til dags må være fine og mjuke, mens lengden har mindre betydning. Vi derimot behøver lange fibre men de behøver hverken være fine eller mjuke. Spinnemaskinene som er laget for tekstiler klarerer takler derfor ikke grove fibre. Derfor er de garna vi får vesentlig mjukere enn det vi finner i gamle tau. Når det er slik blir det større svinn i løpet av prosessen. Det er fordi vi kun vil ha de lange fibrene, mens de korte sorteres fra. Når vi mottar en vareprøve, tar vi ut en meter av garnet, tvinner opp fibrene og sorterer dem etter lengde. Først fjerner vi «endefibrene» som er kappet over av oss. Vi tar fatt helt i enden og drar ut «trådene», uten å slite dem over. Deretter sorterer vi alle de andre fibrene etter lengde, og samler dem i en bunke. Så holder vi en hånd på bunken og drar ut de lengste fibrene først, og arbeider oss gjennom bunken. Etter hvert som vi drar dem fram legger vi dem ved siden av hverandre. Om det finnes fibre som er 80 cm lange er det helt prima, men vel så viktig er å se hvor stor andel av fibrene som er under 10 cm lange.
Bilde av god og dårlig fiberlengde
- Brudstyrken
Å finne bruddstyrken av garnet er nok det viktigste i vår bedømmelse av produktet. Etter å ha mottatt haugevis av vareprøver har vi kommet frem til en enkel og god måte å teste garnstyrken på. Da kan vi gjøre det hjemme på reperbanen i Hardanger. Vi har sammenlignet resultatene vi får med tester gjort av Det Norske Veritas og ser at resultatene våre er troverdig. I all enkelhet henger vi opp garnet med en kasse i nedre ende. Så legger vi vekter opp i kassen helt til garnet brister. Vi noterer hvor mange kg vi hadde i kassen før garnet røyk. Vi gjentar denne prosessen minst 10 ganger pr garn, og tar ut prøver fra flere steder på spolen. Det er viktig at tvinnet i garnet ikke endrer seg under testen. Jo mere garnet snurres rundt jo mere svekker man fibrene, og er fibrene spunnet for lite sammen sklir fra hverandre uten at det skal mye vekt i kassen. Vi legger også vekt på at lengden av garnene vi tester er like lange, for å være sikre på at alle forhold er så ens som mulig.
Bilde av styrketest oppsett.
Ut fra resultatene bedømmer vi om garnet er et vi kan stå inne for, og som vi vil bruke i et tau til for eksempel i riggen på et fartøy.
Hver gang vi får et nytt tau av ukjent opprinnelse i hendene gjør vi en hurtig test og ser om det er hamp, lin eller en blanding av disse. Deretter ser vi på lengden av fibrene. Dette er noe alle kan gjøre med de tauene de har kjøpt. Kapp av en stump på cirka en meter og sno kordelene fra hverandre. Ta ut et garn fra en av kordelene og sorter fibrene. Den gjennomsnittlige fiberlengden viser seg fort. Plukk ut en fiber av gangen, fukt det og se hvilken vei det snor seg. Om det er fra et tjæret tau er det selvsagt ikke så fristende å slikke på det. Da fukter man det bare på en annen måte. Tjære er jo hverken godt eller sundt å få i seg! Erfaringene våre viser at det hampetauet som er på markedet i Europa i dag er laget av svært kortfibrede garn. Styrken på nye slike tau er allikevel rimelig god, men det er fordi de er så løst slått. Da er tauet lett å åpne fordi snurren i kordelene er liten. Det er på mange måter et tau med for dårlige kvaliteter til å bli brukt om bord i en båt. Et slikt tau vil suge til seg mer vann og råtne raskere enn et fastere slått tau. Dessuten vil det miste sin form etter kort tids bruk. Dette er faktorer som gjør at styrken i tauet får en raskt fallende kurve. Et fastere slått tau vil til å begynne med være svakere enn et løst slått tau fordi fibrene er utsatt for mere spenn og stress når de er «vridd» så hardt sammen. Men et fastere tau vil suge mindre vann og beholde både sin form og styrke mye lengre.
Det er viktig å understreke at levetiden på naturfibertau er lang, men kun dersom behandlingen og vedlikeholdet foregår riktig. Unngå rødsprit! Ikke bli fristet til å blande ut tjæren med rødsprit for at tjæren skal bli tynnere. Tester har vist at rødspriten svekker et hampetau betydelig, og at det kan briste uten forvarsel selv om det ser friskt ut. Varm heller opp tjæren for å gjøre den tynnere, men ikke la den overstige en temperatur på 60˚ C. Blir tjæren varmet opp over 60 C vil de flyktige stoffene i tjæren fordampe i så store mengder at det som blir opptatt av fibrene får dem til å bli harde og stive. Tauverket blir da «forstokket», og lite behagelig å jobbe med.
La heller ikke tauet henge vått uten mulighet for å tørke. Det er ingen stor jobb å ha hampetau i en rigg i forhold til den tiden man bruker på vedlikeholdet av selve trebåten. Å ta vare på et hampetau krever mest av alt at man innarbeider seg gode rutiner i det daglige. Slike rutiner er verdt en egen artikkel, så det blir ikke i denne artikkelen.
Etter lang tids forarbeid har vi nå sammen med Vikingskipsmuseet i Roskilde bestilt fem tonn hampegarn fra Kina. Tre av disse tonnene vil ankomme Norheimsund i løpet av et par måneder. Vi er så heldige at vår agent i Kina endelig har funnet gode fibre og en fabrikk som kan spinne noen flotte garn for oss. Det har vært mye frem og tilbake med vareprøver det siste året, men vi har nå kommet frem til en kvalitet som vi har godkjent. Det er såpass «lavvann» i lageret vårt for øyeblikket at vi har vært litt redde for å ta på oss større bestillinger, men nå kan vi igjen puste lettet ut. Det vil si, vi kan puste lettet ut når vi mottar og får sjekket materialet. Før det må produksjonen i Kina komme i gang, og så må vår samarbeidspartner i Roskilde, Carsten, ta en tur til Kina for å sjekke at kvaliteten er som avtalt. Er den det så gleder vi oss til at hampen seiles til oss fra den andre siden av kloden. Det skal virkelig bli godt å få fylt opp lageret med godt råstoff igjen. Så da er det igjen fritt fram til å bestille nye hampetau!
Hardanger Fartøyvernsenter 