Gjøa. Ishud og isbjelker/Ice sheathing and ice-beams

 

For en ukes tid siden reiste gamlegutta hjem etter en arbeidsøkt. All vår tid var konsentrert om å ferdigstille ishuden. Vi var godt inne i rutinene og arbeidet skled godt av sted. Noen laget planker, mens bøyde dem på plass og festet dem. Den siste arbeidsdagen i økta var det kun én stripe med planker som manglet. Strategisk nok var dette siste omfaret (plankegangen) lagt i kimingen, altså der skroget er på sitt rundeste. Der får vi planker som er nokså rette, men viktigst av alt er at vi da er sikre på at åpningen for denne fyllingsplanken er større ute enn inne. Vi tilpasser vinklene på de plankene vi lager slik at de passer mot den foregående planke og så skjæres den frie kanten i 90 grader. Når skroget buler ut får vi den ønskede effekten vi søker for å få den siste planken på plass.

Peter og Arild slår på plass fyllingsplanken/Peter and Arild bangs in the last plank.

For å være sikre på at den siste planken passer som hånd i hanske bruker vi en stikkpasser for å ta breddemålene for åpningen. Passeren er et fantastisk måleverktøy, og brukes altså ikke kun til å slå sirkler med! Når vi så skjærer og høvler etter merkene, vi må da splitte passerstikkene, ja så får vi en planke som kan slås inn i åpningen om vinklene er laget korrekt. Nå nevnte jeg at gjengen jeg jobber i er rutinert, så selvsagt skled plankene på plass som de skulle. Så kun noen timer før arbeidsøkta var over for gamlegutta ble den siste planken skrudd fast. Vi kostet og ryddet opp etter oss og overlot arenaen til «ungdomsholdet».

A week ago the “old boys” went home for vacation from our working period. During this work period, we had focused on getting the rest of the ice sheathing into place. After all our years of experience, we are all well into the routines of such a job, and work flows well. Some men make planks, while a couple of us bend them into place and attach them.

At the start of our very last working day there was only one strip of planks missing on one side of the boat. Strategically this last plank was placed in the chine, where the hull is at its roundest. That is a place where the planks are fairly straight, but most importantly is that the opening of this missing plank is wider on the outside than towards the frames. When each strake is made, we fit the new planks to the previously laid planks, adjusting the angles as necessary. The open edge is then made with a 90° angle. As the hull bulges out, we get the desired effect we are seeking in order to get the last plank into place.

Peter tar breddemålet med en passer. Peter is using the compass to make sure the plank will have the exact measurement in width.

To be sure that the last plank fits like a glove, we use a compass to measure the width of the opening. The compass is a wonderful measuring tool, and is not only for making circles! When we cut and plane the plank, we make sure to split the mark made by the compass that shows us the exact width of the plank. Otherwise, the plank will be too wide.

Now, I mentioned that my gang is an experienced group, so of course the planks fit like they should. With a few hours margin, the planks were in place and mission accomplished. We swept the floor and cleaned up after ourselves so that the stage was ready for the “youngsters”. Peter, Thomas and Arild flew off to Mystic Seaport while the rest of us went home.

Fra innsiden av Gjøa da gamlegutta reiste hjem/View from inside the hull as the old boys went home.

Ungdomslaget med Kasper i spissen var som vanlig godt forberedt og fulle av arbeidslyst. Tre av de fire isbjelkene var felt på plass og spikret midlertidig fast. I friperioden hadde Mads vært på Fartøyvernsenteret og skjært ut knærne som låser bjelkene til skroget og til hverandre. Nå var tida inne for å finfelle dem mot skroget, og til å bearbeide dem slik at de tar seg godt ut. Når vi feller to trestykker mot hverandre er det viktig å merke opp på korrekt måte. Om vi nå ser for oss en slik isbjelke som ligger vannrett inne i båten og hviler med begge endene på garneringen så må vi passe på at vi ikke bare holder blyanten 90 grader mot garneringen og streker av. Gjør vi det vil tømmermannsblyanten stå ganske loddrett enkelte steder og ligger flatere andre steder, og vi får en linje som er parallell med garneringen. Da havner vi fort i uføre og får ikke anleggsflatene til å passe. Om vi tenker på en bjelke som ligger mot skroget hvor skroget står nesten i lodd vil vi virkelig være ut å kjøre om vi streker opp på dette viset. Bjelken blir da for kort og faller langt ned under der vi så for oss at bjelken skulle ligge. Det vi må gjøre er å sette av alle målene i samme retning. Når bjelken hviler mot skroget i begge ender legger vi den parallelt med slik vi vil den skal ligge og tar alle målene loddrett ned til den ønskede plassen. Vi kan selvsagt velge å ta målene i en annen retning enn loddrett, men grunnregelen er ta alltid alle målene i samme retning. Gjør vi det, så har vi knekt koden for tilpasninger!

Ole Marius lager motorfundament/Ole Marius in the process of making the bedding for the engine.

Maskinfundamentet er en solid klump tømmer/The engine bedding is a solid piece of wood.

The “Youth Team”, with Kasper as the spearhead, was well prepared and full of the desire to work when they arrived. Three out of four ice-beams were already in position and temporarily nailed in place. During their free period, Mads had been to our home base at The Maritime Centre in Hardanger and precut the knees that will lock the beams to the hull and to each other. Now the time has come to fit them nicely against the hull, and to finish them so that they look good.

When we fit two pieces of curved wood against each other, it is important to take the measurements and mark everything up correctly. If we lay one of these ice-beams horizontally inside the hull, so that it is resting with both ends on the ceiling, we must make sure that we don’t just hold our pencil at a 90° angle to the ceiling while we make a line that is parallel to the ceiling and then cut away to this mark. The pencil will shift its angle to the beam, as it follows the curve of the ceiling. If we do so, we will end up in trouble rather quickly. If we imagine our beam located on the hull where the hull is almost plumb, we will really be in deep trouble if we use this method. The beams will end up too short and will fall far down below where we saw for ourselves that they should be located. What we must do is to take all our measurements in the same direction, using the same angle to the beam. When the beam rests against the hull in both ends we place it parallel to the way we want it to lie. Then we take all the measurements vertically or in any other preferred direction, but the basic rule is to always take the measurements in the same direction. If we do that, we will succeed as fitters!

Paul ser til at knærne havner på rett sted/Paul checking to make sure the wooden knees fits to the icebeams.

Knærne på plass/The wooden knees in place

Den koden har hele laget knekt for lenge siden, og isbjelker og knær faller nå på plass etter litt bearbeiding. Det ser heftig og elegant ut synes jeg. Dette kommer til å binde sammen skroget på samme vis som når en syerske bruker sikk sakk som og syr stoff sammen til plagg. Tråden vår er 20 mm tykke bolter som drives gjennom knær og skrog og låses av i begge ender. Et smidd hode inne, og en skive som klinkes fast i motsatt ende. Før vi eldre reiste hjem laget vi noen maler til smidde loddrette jernknær som skal binde isbjelkene til skroget. Rett over påske skal Seppe smi dem ut av 40 x 75 mm jern før vi bolter dem fast. Du verden som jeg gleder meg til å se dem på plass. Jeg har bare ett ord. Heftig!

The whole team has broken that code a long time ago, and the ice-beams and knees are falling into place like you would not believe. I think it looks really awesome and elegant when they are in place. This is going to stitch the hull together the same way a tailor does when she uses zig zag stitches to hold two pieces of fabric together. Our thread is 20 mm (¾’’) thick bolts that we drive through the knees and timber to lock everything into place. The bolt will have a forged head on the inside, while it will be clinked to an iron ring on the opposite end.

Before the “old boys” went home, we made some templates for some forged vertical iron knees that will fix the ice-beams to the hull. After Easter holiday, Seppe will make them out of 40 x 75 mm iron. I cannot wait to see them in place. I have just one word: Powerful!

Kamilla konsentrerer om når hun klinker bolter/Kamilla is concentrateted as she clink a bolt.