Hovedbildet viser hvor ille det kan gå dersom vi lar ferskvann løpe gjennom dekket over lengre tid.

Av Åsmund Kristiansen

Fartøyeiere har erfaring med dekk som får råteskader. Men hvordan kan et dekk som bare er 5–10 år gammelt være modent for utskifting? Hvordan kan det skje så fort, og hva kan vi gjøre med det? Først og fremst må vi være klar over at råte i dekk som regel starter med lekkasjer.

Hansteen-fukt

På tradisjonelt drevne dekk vil det komme vann ned i natene. Her ser vi hvordan treverket har sugd til seg fukten som ligger i drevet.

Mange fartøy  sliter med lekkasjer og råte i dekk, men ikke alle. Gjennomgående ser det ut til at fartaøy som er mye i bruk har mindre problemer enn dem som er lite i bruk. Etter å ha sett dekk som har dårlige materialer, men allikevel ikke særlig råteskadde, virker det som om vedlikehold som spyling, smøring og driving har størst betydning for levetida til et tredekk. Gode materialer og god impregnering av dekket er viktig, men det veier ikke opp for manglende vedlikehold. Som Bjarne Winther skriver:  ”Et Skibs Værdi afhænger ikke i saa høj Grad af dets Alder som af dets Tilstand, d.v.s. hvorledes det er vedligeholdt”.

Materialkvaliteten har betydning, men betyr ikke alt. Tradisjonelt dekk på norsk bruksfartøy er lagt av furu. Og det er klart at et furudekk som består av planker uten yteved er bedre enn et dekk som består av planker med mye yteved. Men kjerneved kan også råtne, derfor gir den ikke garanti mot råteskader. Videre kan en velge planker med stående årringer i tverrsnittet, kantskårne planker. Dette er gir mer stabile materialer enn «vanlig» flaskskårne planker. Så det beste en kan få er dermed kantskårne dekksmaterialer i rein kjerneved. Dette er ikke så lett å få til i furu kjerneved, og selvsagt vanskeligere jo breiere planker en ønsker. Lengdene vil det også fort bli problemer med. Dekksplanker i Oregon pine har disse kvalitetene, men ikke et antikvarisk korrekt et gammelt fiskefartøy…

Hansteen-rote-a (1)

Materialkvaliteten er så som så, men råteskadene kunne allikevel vært unngått ved et bedre vedlikehold, og ikke minst ved å få sjøvann på dekk.

Impregnering med ulike giftstoffer er en «kompensasjon» for manglende materialkvalitet. Vi prøver å gjøre yteveden mer robust mot råte ved å forgifte den. Linolje eller ulike typer båtoljer tjener til å fylle opp veden slik at det ikke blir plass til fuktighet, og dermed vil råtesoppen heller ikke trives. I mange tilfeller er det en kombinasjon av gift og olje som blir brukt, slik at veden trekker mindre vann og er kjemisk beskyttet. Impregnering vil vaskes ut, med mindre det er et tett sjikt over. Og det er det sjelden på et dekk. Derfor må dekket stadig smøres for å opprettholde en viss vannavvising og beskyttelse. Hvor ofte? Helst to ganger i året.

Når et tredekk tørker ut vil plankene krympe, og dekket vil lekke i natene. Derfor er det om å gjøre at dekket har mest mulig stabil fuktighet. Daglig spyling av dekket er en dyd av nødvendighet for å holde dekket tett i sommersol og tørt vær. Spylingen bør foregå over en viss tid, slik at det blir tilført en reell mengde vann, og helst sjøvann. Tildekking med fuktige striesekker i tørre perioder er et eksempel på en gammel teknikk for å holde dekket fuktig.

Oppstår det en lekkasje i et dekk må den drives eller rabattes tett så snart som mulig. Ellers vil fuktigheten trekke ned i natene og spre seg. En lekkasje i dekk er ikke bare et problem for det som er under dekk, den er også et problem for selve dekket.

Gunnar Eldjarn påpekte i tidsskriftet Kysten 2-2013 at tradisjonen med å spyle dekk med sjøvann var viktig. Jevnlig tilførsel av sjøvann på dekk fører til at det ikke råtner så lett. Er det bare den stabile fuktigheten, eller kan det være andre forhold som virker inn? Det viser seg at vi kan bremse råte ved å være bevisst på pH i treverket på båter og fartøy. Sjøvann har høyere pH enn ferskvann, og det liker råtesoppen dårligere. Men en faktor som fører til lavere pH i sjøvann er at CO2 fra lufta absorberes i havet. Med økt surhet i sjøvann, blir evnen til å holde tilbake råte svekket. Såpe er også basisk, så såpevasking og -skuring vil også bidra til å senke pH. Tidligere var det vanlig å skure med kaustisk soda, som er kraftig basisk.

olje-terrasse

Å skure, vaske og spyle dekket er en del av det jevnlige vedlikeholdet. 

Alle lekkasjer i dekket må som sagt drives tette så fort som mulig etter at de er oppdaget. Skjer ikke det vil de legge til rette for råtesopp. Dersom drevet begynner å bli dårlig skal det drives opp med nytt drev og nates med bek eller kitt oppå. Er drevet i orden holder det å rabatte, dvs. slå det ned, eventuelt fylle på mer og beke oppå. Dersom en ikke har utstyr for beking tilgjengelig er det et godt alternativ å legge kitt over drevet.

IMG_3429

Driving av dekket er ikke en engangsforeteelse. Det må etterses og enkelte steder gjerne ettergås jevnlig.

Råteflekker eller mekaniske skader i dekket må spunses. Da skal en hogge vekk råteflekken og litt inn i det friske treverket. Når en har hogd ut det som skal fjernes i dekket, legges det kitt eller tjukk maling nedi. Spunsen legges ned og skrus eller spikres i forsenkede hull. En annen metode er å lage et nat rundt spunsen og drive denne nennsomt før naten forsegles som resten av natene. Om man vil velge en moderne metode å spunse på, kan man bruke lim.

Luft og lys har også en negativ innvirkning på råtesoppens livsbetingelser. God ventilasjon og tilgang på lys er viktig. Her finner vi støtte i tradisjon og sjømannskap. Lukkede skapdører og mørke rom gir bedre råtevilkår enn åpne, lyse og luftige rom i båten. God gjennomstrømming og utskifting av luft nede i båten er gunstig for å hindre råte. Åpne luker og skylight, minst mulig vann under kjølsvinet, varme og bruk av båten gjør at lufta skiftes ut. All fuktighet under dekk er lite gunstig for klimaet om bord, og dermed også ugunstig for dekket.

Luftavfukter regnes også som et godt tiltak. Men da skal alle åpninger stenges.

Å holde det reint og ryddig om bord er et viktig daglig vedlikeholdstiltak. Alle ting som står eller ligger på dekk og dørker holder på fuktighet og legger grunnlag for råtesopp.

For å oppsummere: Årlig vedlikehold består i å smøre dekket, foreta reparasjoner og driving. Daglig vedlikehold består i spyling, evt. vasking og rydding. Godt jevnlig vedlikehold av et tredekk er å starte motoren eller heise segl, ta seg en tur og spyle dekket. Motoren trekker luft gjennom båten, farten i båten gjør at lufta skiftes ut. Er det lekkasjer i dekk må de drives og bekes. Verdien av et fartøy ikke avhenger av alder, men hvordan det blir vedlikeholdt. Rasjonelt vedlikehold er mer arbeid enn utgifter.

Litteratur

Eldjarn, Gunnar 2013. Sjøvann. I: Kysten nr. 2-2013

Hesthammer, Morten og Åsmund Kristiansen 2003. Vedlikehold av tredekk på stålfartøy. Rapport fra Hardanger Fartøyvernsenter.

Jagels, Richard 2013. Confronting Brown Rot with an Alkaline Sword. I:  Wooden Boat 232

Kristiansen, Åsmund 2013. Dekksproblemer. I: Fartøyvern nr. 17, s. 14-15.

Teigstad, Joh. 1947. Kort veiledning i puss og vedlikehold av fiskefartøyer. Den norske stats fiskarbank.

Winther, Bjarne 1940. Hvordan vedligeholder jeg mit skib. Gyldendals boghandel. København.

Fartøyvernsentrenes Faktaark (tilgjengelig på http://www.delebanken.no)