Gjøa, innspurt før folk slippes om bord.

Da vi avsluttet arbeidet om bord på Gjøa før sommerferien var det med visshet om at vi hadde noe ekstra arbeider som Frammuseet ønsket å få gjort før Gjøa åpnes for publikum den 15’ende september. Etter en behagelig friperiode oppdaget vi selvsagt at datoen var rykket mye tettere på oss. Øystein og Arno gikk straks i gang med å lage noe som tilsynelatende var et lite dokkehus. Det var den løse dekksbyssa som skulle plasseres slik at den skræver over lasteluka. Heldigvis finnes det en del bilder som viser byssa utenfra, og like skuffende er det at vi ikke kan se hvordan innredningen i byssa har vært. Det som er helt klart er at den både er liten i areal og i høyde. Det sies at “stuttkjukken”, altså den nokså kortvokste kokken om bord, Lindstrøm, måtte stå på kne inne i byssa. Høyden er under halvannen meter, og sidene er omtrent 180 cm. Dette hadde nok ikke passert som kjøkken på hjemmebane i dag.

Roald Amundsen foran byssa før avgang Oslo i 1903. Dørken i byssa ligger godt over dekket siden den skræver over lasteluka.

Her har den nye byssa kommet om bord, men den er ikke ferdig listet, malt osv. ennå.

Byssa er laget i fem hoveddeler slik at den kan tas fra hverandre og stues bort. Det som overrasket mest ved å studere bildet fra 1903 er at sidene er boltet sammen og at det er brukt sekskantmuttere. Og jeg som trudde at nordmenn hang litt etter f.eks. svenskene og fortsatt kun brukte firkantmuttere. Vi har nå én uke igjen om bord, og i løpet av den tida skal vi lage en liten innredning, male byssa utvendig og montere lysventilene. Ventilene har ringer av bronse med falser for glassene og dem er vi spente på å se. Det er våre venner på Isegran som har støpt dem og det er nevenyttige og flinke folk.

Smedene har vært i gang med litt av hvert, og den heftigste jobben har vært å smi ferdig jernknærne til bjelkene. De er nå på plass og montert, og smedene er både stolte og fornøyde. Og det har de all grunn til å være, for knærne passet utrolig godt både i fasong og vridning. Ikke dårlig når de ikke engang har sett hvor knærne hører hjemme før de nå var nede i forrige uke.

Smedlærling Alice Best konstaterer at kneet passer perfekt.

Et sett rekkverk til den steile trappa i forpiggen er også blandt smedenes kreasjoner. Før montering fikk reipslageren vår, Sarah, fingrene i dem og kledde dem med hyssing. Nå er de ekstra dekorative og fjonge, og i polare strøk har det nok kommet godt med å slippe å  gripe om kaldt stål med de bare never.

Rekkverkene forut er på plass kledde med hampehyssing

Utover å montere disse tingene om bord har vi fått hengt opp noen forseil. De er rullet sammen og pakket, for ellers ville det bli vanskelig å se dekket fra repotet rundt. Gammelt tau av naturfiber har blitt spleist inn og trædd gjennom gamle blokker. Det er kjekt å se hvordan skuta forandrer karakter bare det kommer mer tau, blokker og segl på plass. Hovedbildet øverst på siden viser hvordan det hele tok seg ut for noen dager siden.

Alt har en ende. Snart er det slutt på oppdraget vårt om bord for denne gang.

Den 15 september er det altså åpning av Gjøa, og folk som har ønske om det kan træ om bord og ned i båten. Båten er ikke laget for dem med store bevegelseshemminger for her må skræves over kraftige bjelker og entres og klatres i steile trapper. Jeg trur allikevel de fleste vil få en god opplevelse og forstå litt mer av hvordan vokene hadde det om bord ved å besøke Gjøa nå. Det har vært en glede å samarbeide med Frammuseet for å bringe dette ikonet nærmere Amundsens fartøy. Vi får kjøre på videre for å bli ferdige til åpningen.