Gjøa, pyntet til fest

Da jeg reiste hjem fra Frammuseet og Gjøa for en ukes tid siden gjensto det en del smådetaljer som Kasper og Paul måtte ferdigstille. Det har de nå gjort og i går fikk jeg beskjed om at de var på vei hjem til Hardanger. Noen gode bilder hadde de ikke å sende til meg, så derfor spurte vi Frammuseets egen fotograf, Storm Halvorsen, om han kunne ta noen bilder. Det har han gjort, så alle bildene i denne bloggen er tatt av ham. Det ses på kvaliteten at det har vært en proff ute med linsa!

Det er lenge siden ankrene til Gjøa har hengt oppe på rekka slik de gjorde under kystseilasene. Med list og lempe fikk Kasper og Paul heist dem opp i høyde og løftet kloa opp på svineryggen hvor ankeret blei kattet. Dvs. at det blei sikret og surret fast. Hvorfor det heter å katte aner jeg ikke, men vi ser at ordet går igjen i f.eks Kattegat, Kattingevik, Kattblokk, Kattbjelke osv. Om det er noen som vet det så si gjerne i fra!

Negangskappa og rundhusene er ferdig malte og hele forskipet er som pyntet til fest. Til høyre i bildet ser vi en av de gamle blokkene med utvendig beslag. Den er en del av heiseanordningen, kalt for fallet, til råa. Disse blokkene med utvendige beslag er riktig lekre synes jeg, og er et resultat av et godt samarbeid mellom smed og blokkmaker. Den type blokk var svært vanlig på 1800-tallet, mens i dag får vi utelukkende kjøpt blokker med innvendig beslag, med mindre man spør oss om å lage slike da. Det gjør vi så gjerne. Ulempen med disse utvendige beslagene er at blokkhuset sitter fast slik at beslaget ikke kan tas ut og børstes fri for rust mellom jern og tre. Derfor ser vi ofte at blokkhusene er sprengt i stykker av rusten som legger seg der. Nå skal jo sies at de blokkene vi ser er over 100 år gamle, så problemet var gjerne ikke så stort i den tida de var i bruk og blei vedlikeholdt. Folk dreiv nemlig med vedlikehold tidligere. En annen ting som er bedre ved innvendige beslag er at beslaget blir tredd inn i treverket slik at det ligger tett inn mot skiva som tauet ligger an mot. Bolten som holder skiva på plass har da kort vei fra beslagene på hver side av skiva i motsetning til når bolten også skal gjennom en del treverk før den får fast støtte i beslaget. Om belastningen blir stor kunne denne “lange” avstanden føre til at bolten blei bøyd. Ulempene til tross; jeg synes fortsatt best om blokker med utvendig beslag!

Byssa er ferdig malt og akterveggen er montert igjen. På bildet til høyre ser vi også at det har kommet litt innredningen.

Nå som vi kun har halve arealet av byssa til disposisjon, resten går med for å få en trapp ned til lasterommet slik at besøkende enkelt kan komme inn i Gjøas buk, har vi kun fått opp deler av innredningen som hører hjemme i en bysse. Som nevnt i forrige innlegg er alt smått, men til gjengjeld godt.

Rekkverkene som vil være med til å geleide de besøkende trygt ned trappa er fortsatt ikke på plass, men vi regner med å montere dem noen timer før åpningsarrangementet. Smedene har smidd dem, og sendt dem til Isegran hvor repslager Sarah nå kler dem med en slags hyssing. På forhånd hadde jeg fortalt Sarah at den ene var litt lengre enn dem hun hadde kledd i forlugaren. I går fikk jeg respons da hun fikk dem fra befrakteren.

• Jammen for f… Morten. Du sa den var litt lengre. Denne her er jo 3 meter lang og slår krøller på seg. Det er jo så vidt jeg klarer å løfte på den.
• Jaja, svarte jeg, men har du sett den andre? Den er mye kortere!
• Joda, den er riktig sød, sa Sarah og lot seg ikke avlede. Men hvordan skal jeg få den lange med meg på toget til Oslo? Og fra toget og ut til Bygdøy?

He he, vi har alle noen utfordringer i hverdagen. Forhåpentligvis finner Sarah ut av det. Jeg gleder meg i alle fall til å se dem på plass neste gang jeg er på Gjøa!

Framseila.

Snart låses det opp for besøkende om bord!