Skogøy. Knegående og krumbøyd

I en uke har Endre Lund fra Nordnorsk fartøyvernsenter og jeg vært blandt venner om bord i M/S Skogøy i Narvik. De aktive i Skogøys Venner som vi omgås er ivrige pensjonister som har kjempet på for å gjøre Skogøy klar for dekkslegging på båtdekk. For en tid tilbake var jeg på inspeksjon og da lå presenningensoverbygget og hvilte i rennesteinen, altså ytterst i dekk, mens det var rimelig god høyde i centerlinja. Støtter for å holde de spinkle aluminiumsrørene, som utgjorde taksperrene, var det over alt. Det var rett og slett umulig å jobbe under overbygget. Vi blei enige om at de skulle bruke 3” vannrør som taksperr og spenne dem over en “mønesås” slik at de sto i bue og ga rimelig høyde ute i borde. Det var de nesten ferdig med, men åsen var senket i forhold til tidligere, så nå kan vi gå oppreist et lite stykke men stort sett gå med lut rygg eller krype på knærne over alt. Det er i alle fall bedre enn tidligere; det skal de ha. Etter 6 dager med kryping 10 timer om dagen har det vært deilig med en fridag nå som det er søndag.

Fotografen står oppreist midtskips og tar bilde akterover. Om åsen hadde vært litt høydere i centerlinja ville vi hatt fin arbeidsplass hele veien.

Endre og jeg har holdt på med randplanker, dvs plankene som følger dekkets fasong ytterst i bord. De ligger inntil en stålkant mot rennesteinen, som derfor kalles for rennesteinsvinkelen. Her og der har rennesteinsvinkelen fått seg en bulk etter mange års tjeneste med hard tjeneste. Det er ikke bare bare å slå disse bulkene ut igjen uten å varme opp stålet, så derfor må vi felle treverket etter bulkene. Da er det fint å bøye seg litt ut for å se hvor stor sprekken er mellom rennesteinsvinkelen og treverket slik at vi ser hvor vi må fjerne treverk. For å komme til stanger vi hodet i presenningen og presser den utover for å komme til å se. Såpass tett på ligger overbygget. Det går forsåvidt greit, men helt ideele arbeidsforhold er det selvsagt ikke. Vel, det høres nesten ut som en skikkelig klagesang dette her, men det er altså skrevet for å gi dere en mulighet til å sette dere inn i situasjonen.

Endre legger en av randplankbitene på plass mot rennesteinsvinkelen.

Skogøys venner som skal være med å legge dekket har ikke helt kommet i mål hverken med de praktiske gjøremålene eller økonomisk. Stålet som dekket skal ligge på er i god stand og er både sandblåst og malt, mens stålkantene til overbygget er i dårlig forfatning. Vennelaget har desverre ikke økonomi til å sette dette i stand før vi legger dekket slik at randplankene der vil bli laget, men ikke boltet fast. Når økonomien tillater det må planken fjernes slik at det er mulig å sveise og fikse denne delen. Det er selvsagt uheldig for da kan ikke dekket drives tett og ferdigstilles i denne omgang.

Vennelaget har stilt opp hver dag med godt humør og stort pågangsmot. Gamle bolter har blitt slått ut, noen nye hull boret opp, lister slisset opp, rust fjernet osv. Det er interessant å se hvordan hver og en jobber og hva som anses som nødvendig av verneutstyr. Håvar har allerede så dårlig hørsel at han synes hørselvern er unødvendig. Knut er pensjonert lege og ses stadig på dekk med støvmaske eller gassmaske, for det er ikke helt støvfritt under teltet når ting fjernes med vinkelsliper.

Håvar og Knut i arbeid

På slutten av uka kunne vi endelig bolte fast enkelte biter av randplanken og begynne å legge dekk. De ytterste dekksplankene hakkes inn i randplanken sånn at plankene ikke løper ut i tynne spisser. Det er gjort fra gammelt av for å unngå slike tynne skjøre spisser som lett vil bli ødelagt når vi driver og tetter natene. Drevjernene har en bredde på ca 40 mm, og derfor bør enden være såpass og helst litt til slik at drevjernet kommer ned i endenatet. På Skogøy er disse endenatene, som vi kaller for støt, ganske så skråstilt i forhold til tverrskips at støtet er 50 mm langt.

Her har vi begynt å hakke inn endene i randplanken og vi har fått støtene til å treffe fint på samme sted i en av plankeendene.

Det er ikke så mange metrene dekk vi har fått lagt enda, men vi er godt på gang, så vi regner med å ha dekket lagt før jul.

Her har vi fått en liten flate med dekk å gå på.

Det viktigste verktøyet ved legginga. El høvelen helt til venstre i bildet. Håndmåkkerten, bila, stikkøksa, poorhammeren (dorhammeren) og drillen med forsenkerboret.

Det er godt å være i gang, og det blir selvsagt spennende når Vennelagets pensjonister er klare til å være med i selve dekksleggingen. Jeg trur det kommer til å bli oppløftende og kjekt for oss alle!