Skogøy, første økt er overstått

To arbeidsuker i Narvik er gjennomført og stiv i knærne etter ca 100 timer på kne har jeg nå krøket meg gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen. Jeg kom til å nevne at overbygget var ganske lavt i forrige innlegg. For å kunne stå oppreist der inne må vi bøye ryggen og for at det skal skje helt naturlig har jeg investert i et sett buksesæler. Da kunne jeg stramme dem opp til jeg ble passe krum i ryggen til å kunne smyge meg inn under taket fra ende til annen. Det har fungert helt fint.

Største delen av denne perioden har Endre og jeg vært i gang med tredekket, mens de frivillige fra Skogøys venner har gjort omkringliggende oppgaver. Så for noen dager siden dukket radialarmsaga opp og da blei det slutt med å lage dekkslaskene med øks og annet håndverktøy. Vennene så nemlig ikke så lyst på å skulle svinge øksa og samtidig ha tru på at to lasker skulle passe sammen. Med saga er det en enkel sak, så i dag har Martin og Håvar laget lasker på ganske mange planker i løpet av en times tid.

På noen sekunder har bladet laget et fint skrått snitt gjennom planken.

Da vi lag plankeløpet i dekksplankene forsøkte vi å legge det slik at hullene som finnes i ståldekk og bjelkelag kommer midt i dekksplankene. Det ser ut til å passe for det aller meste, men her og der kommer det et hull som kommer dårlig dersom vi bruker det. Derfor må vi bore enkelte nye hull, spesielt der plankeendene er smale. Håvar har tatt med seg sin store tunge drill som han gjerne fikk i konfirmasjonsgave for noen år siden. Ivrig som en vårkåt veps kjører han boret gjennom stålet. Han liker ikke å forbore og gnager og gnager og vugger boremaskinen fram og tilbake  slik at hullet blir noe størr enn det 13 mm boret han gnager med. Det er godt med en slik flittig hjelper og leder for vennegjengen!

Håvar i gang med konfirmasjonsgaven

Straks Håvar har laget et hull blir neste dekksplanke tvunget på plass for montering. Håvar finner et passende hull nedunder planken, sikter seg opp mot midten av planke og kjører boret gjennom treverket. Oppe på dekket står Martin og kjører et like stort bor ned i Håvars hull. Dette boret har sideskjær som lager en forsenkning for boltehodet. Straks hullet er klart og blåst reint for spon driver Martin en dekksbolt gjennom treverk og stål.

Martin dorer ned en dekksbolt

Under hodet på dekksbolten har vi surret litt drev for tetting. Boltehodet passer ganske så bra ned i det forsenkede hullet. Under dekk står Håvar atter klar for å skru på en mutter på boltene. Mutrene er firkantede og på samme vis som tidligere skrur vi dem til slik at to av sidene står parallelt med deksbjelkene. Da står de på linje og ser dresserte ut. Enkelte plasser kommer boltehullet så tett mot en stålkant at det er umulig å få på en mutter. Håvar oppdaget på det dekket som ble revet at boltene da var splittet og beina bøyd ut som en splint. Til nå har vi måttet gjøre det ved en bolt, og det ser ut til å fungere svært så godt.

Vi tar nå pause fram til 2 oktober og jeg regner med at jeg da er tilbake i normal høyde. Forhåpentligvis får vi det samme flotte været som vi har hatt til nå. De samme vennene regner jeg i alle fall at vi har.

Martin i sving