Etter nok en strålende periode i Narvik blir dekksleggingen lagt brakk i et par uker sånn at vi innleide kan være hjemme litt også. Det skal selvsagt bli godt, men det er samtidig litt vemodig å ta farvel med blå himmel og solskinn når yr.no melder om regn lengre sørpå. Vel, nå er det strengt tatt ikke været jeg skulle skrive om, men arbeidet på Skogøy. Kort fortalt har det gått over all forventning. Endre og jeg har funnet fram materialer, laget lasker og tilpasset treverket til stålkanter og hverandre. Det har vi gjort på hver vår side av båtdekket og kjører løpet ganske så parallelt. Martin og Håvar driver med crossover og jobber i begge leire. Som regel finner vi Martin på topp og Håvar under. Nå snakker jeg om over og under dekk altså.
Martin, alltid på topp
Når Håvar er under dekk skal man passe litt på, for plutselig kommer et bor opp gjennom dekket. Har vi ikke helt styr på hvor Håvar befinner seg kan boret fort komme opp gjennom verneskoen. Straks boret er gjennom kommer Martin med kontraboret for å lage en forsenkning for boltehodet. Og så slår han bolten ned slik at Håvar kan skru på firkantmutteren under bjelken. Til det bruker han en muttertrekker og det skraller og bråker som om han skyter med en mitraljøse. Så på grunn av Håvar alene må vi gå med vernesko og hørselvern.
Håvar har funnet sin plass.
Han har en egen måte å få oss til å jobbe raskt den godeste Håvar. Da vi begynte å jobbe ved periodens begynnelse opplyste han oss om at vi måtte få på plass så mange løpemeter plank hver dag at han måtte skru på 60 muttre. “Nå må du roe deg ned litt”, sa Endre, og tenkte på de dagene hvor vi ville tilpasse treverk mot stålkanter og rør. Da blir det ikke mange boltene i løpet av en dag. På slutten av den dagen opplyste en oppspilt Håvar at han hadde skrudd fast 120 muttre. “Husk å plusse på de 6 som jeg skrudde fast før dere kom klokka ni”, sa Endre. Og sånn går dagene. Vi legger meter på meter og Håvar teller muttre. I dag tok jeg meg i å spørre hvor mange han hadde brukt, men da hadde han mistet tellinga. Pokkers også, det er jo litt kjekt å høre hvordan det går.
Nå er det lett å fokusere på oss som gjør selve dekkslegginga, men Vennelaget stiller med flere som hjelper til. Knut gjør en del forefallende arbeide blandt annet. Han smører systemet ved å rydde opp, koste, koke kaffe og hente vann blandt annet. Det er en viktig jobb for at vi andre skal kunne konsentrere oss om dekkslegginga.
Arild snurrer drev på bolter
Arild, og senest også Lubi, har stilt opp flere dager og surret drev under hodene av dekksboltene. Det gjøres for å sikre at det blir tett rundt boltestammene. Når vi bruker ca 3 000 bolter, så blir det en del surring. Jeg må jo nesten nevne Bjørn og Eliot også. De er gjerne ikke så mye rundt oss i det daglige, men Bjørn reiste til Harstad for en ukes tid siden for å hente dekksmaterialene som kom fra Materialbanken. De holdt på til langt på natt før den dagen var over. Eliot har sørget for dagslys i teltet, altså på dekket. En hel rad med lamper er skrudd oppunder takbøylene og gjør at vi kan gjøre se hva vi gjør også tidlig om morgenen. De har gjort og gjør en god jobb alle disse Vennene til Skogøy. De skulle bare ønske at de var flere aktive. Så her er muligheter for deg som går hjemme i Narvik og kjeder deg. På vegne av Venneforeningen, som jeg ikke er medlem av, sier jeg vel møtt.
Bakom forkledningen finner vi Knut.