Skogøy,….dekk!

Natt til denne periodes oppstart kom det et snøfall med våt og tung snø i Narvik. Da jeg kom om bord i Skogøy for å fortsette med dekkslegginga fikk jeg en 1990-talls følelse. Den tunge snøen hadde tynget ned overbygget på sjøsida og de 3” kraftige røra som er brukt som bøyler så ut som kokt spaghetti som hang slapt over takåsen. Tidlig på 1990-tallet restaurerte vi flere fartøy under presenningsbygg ved Hardanger Fartøyvernsenter og denne mistrøstige følelsen av bortkasta arbeidstid pga snø føltes kjent. Jeg kom meg ut på presenningstaket og feid den tunge sørpa på sjøen før jeg prøvde å bøye ut spaghettirøra. De var stivnet i fasong og jeg var for veik. Ikke for det, min side var fin, så da var det bare å slutte med berging av taket og fortsette på dekket som om ingenting var hendt. Endre og dugnadsgjengen kom allikevel litt seinere, så da kunne de ordne opp.

Den tunge snøen blei for mye for 3” pvc rør når kurven i taket var såpass flat.

Klokka 9 dukket dugnadsgjengen opp og de viste ingen sure miner av å se taket flatet ut. Med donkraft, godt humør og noen støtter fikk de reist taket igjen. I frykt for at taket skulle flate ut igjen ved neste snøfall satte de opp en forferdelig mange støtter som har vært til plage i ettertid. Mere snø har vi ikke hatt, men det er klart. Når snøen kommer vil støttene har en misjon.

Først presset gjengen bøylene opp igjen med donkraft, og deretter reiste de støtter oppunder hver bøyle. Ved reising av dem var gjengen 3 – 4 mann og det minnet svært om da amerikanske soldater reiste flagget på Iwo Jima i 1945.

Etterpå kjørte hele gjengen på som normalt. Endre og jeg felte dekksplankene inn mot luker og kanter oggjorde dem klare til innfesting. Nedunder dekk hørtes tung pusting og svak banning. Det var Håvar som brøytet seg vei og romsterte som et neshorn for å komme fram til hullet i bjelken, hvorved han kunne trykke boret opp gjennom dekksplanken. Ovenpå dekk stod Martin for kommentarer og kraftige latterutbrudd, mens Sverre var litt mer stillegående. Fra ham hørtes kun litt mumling av og til.

Sverre har funnet stillingen ovenpå det nye dekket.

I uka som har gått har det vært stor aktivitet på båtdekket. Vennegjengen har stilt mannsterke og samme hvor man har snudd seg så har man enten støtt på en venn eller en støtte til taket. De har en jobb å gjøre begge parter så det er greit, men når vi prøver å flette planker på opptil 9 meters lengde mellom venner og støtter så har det til tider vært trangt.

Vår venn Arild driver ned en dekksbolt.

En som har forstått at det er viktig å ha det ryddig på dekk er Lubi. Han svinser rundt med kosten en gang i mellom og fjerner samtidig avkapp og …. verktøy. Når jeg så snur meg for å plukke opp høvelen som jeg nettopp hadde satt fra meg så er det ikke sikkert den står der lenger. Forvirret titter jeg da rundt og er ikke sikker på om det er en eller annen som har lånt høvelen, Lubi som har ryddet eller om jeg rett og slett har blitt glemsk. Alle alternativene er forsåvidt sannsynlige.

Ut fra boltehullene i stålet rekonstruerer vi hvordan dekket har sett ut og stort sett er det greit å finne ut av. Da vi passerte et av rørene måtte vi dog gjøre en uvanlig manøver. Om vi kjørte forbi røret med dekksplankene ville vi få en tynn stripe, kun 20 mm bred akkurat forbi røret. Det er noe dritt mil,dt sagt, for den tynne stripa vil nok knekke eller sprekke når vi driver forbi området. Derfor har vi laget selve dekksplanken noe smalere, som vi ser av bildet, og laget en “vorte” på planken som strekker seg bort til røret. Da får neste dekksplank også en flate i stedet for en spiss, og planken blir sterkere mot driving. Normalt sett ville det rundt slike rør være en ramme, men det ser vi at det hverken er stålunderlag til eller boltehuller nok til. Da ville løsningen blitt noenlunde som på “Storegut”, slik som bildet under viser.

Martin og Sverre i kolonne for å feste dekksplanker

Onsdag ettermiddag var det kun få planker igjen å legge ned. Jeg har tatt en tur til Bodø, mens Endre og Venner fortsetter fram til fredag. Klarer de da å lukke dette hullet før neste økt? Det er litt tvilsomt, så jeg regner med at det står et par plankeåpninger igjen til neste økt.