Utfordrende overflatebehandling

De siste månedene før jul var Arne Jostein med sitt crew om bord i Tinnsjøferja Storegut, for å sette i stand 1’kl. salong. Det er flere år siden vi plukket ned råttent treverk i skott og himlinger. Lekkasjer og fuktskader hadde gitt liv til råtesoppe, samt fått finerplater til å delaminere og lakken til å flasse. Å bygge opp igjen salongen til slik den har sett ut så vi på som en utfordring i seg selv, men det vi var mest usikre og spente på var overflatebehandlingen. Skutesidene er dekket med mahognifinerte møbelplater og himlingen er dekket med meranti kryssfiner. I løpet av årene har de synlige flatene falmet og blitt nærmest gule. Der flatene har blitt dekket til f.eks. bakom en benk eller et bilde, er lakklagene tykkere og fargen mørk og gyllen brun. Siden en del av platene var ødelagte måtte de skiftes ut. De ville altså ha en tredje kulør. Hvordan skulle vi få dette til å bli presentabelt?

Lakken på de gamle finerplatene var rimelig slitt av UV stråler og fukt. Ville det være mulig å få denne fin igjen?

Vi tok kontakt med en malermester som har hatt mange oppdrag for Riksantikvar og har peiling på oppussing av eldre gjenstander. Kan vi beise det hele og få det til å ligne på hverandre spurte vi. Nei dessverre, dette hadde han ikke noen tru på. Og vi som syntes det var sånn en god ide. Jo, det må gå sa Ivar. Jeg har sjøl gjort det på en del ting, beiset utenpå allerede lakkerte flater altså, og fått det til å se pent ut. For å bevise det pusset Ivar over en kassert gammel plate og beiset enkelte felt og lakket andre. Helt likt den gamle mørke fargen blei det ikke, men det blei da utrolig mye penere enn den gulaktige matte plata som ikke var beiset. Tor Kristian Torsvik fra Riksantikvaren var omtrent på samme tida ved Fartøyvernsenteret i et annet ærend, og siden han var saksbehandler for Storegut rådførte vi oss med ham. Vi diskuterte litt fram og tilbake og var enige om å beise og lakke alt treverket i salongen. Arne Jostein kunne bare kjøpe inn beis.

Nye plater er flettet inn i det gamle, og kontrastene er større enn vi hadde håpet.

Den beisen vi hadde sett oss ut var Herdins lakkbeis med mahognifarge. Da Arne Jostein var hos fargehandleren på Rjukan var ekspeditøren nysgjerrig på hva han skulle med så mye beis. Arne Jostein fortalte og mannen bak disken så betenkt ut. Den beisen dere har tenkt å bruke egner seg dårlig til så store flater sa han. Beisen tørker hurtig og det er lett å få skjolder. Til små flater er den fin, men når dere nå skal beise og lakke xx kvm så vil jeg anbefale Liberon Bistrot lakk. Dermed laget Arne Jostein og ekspeditøren nye lakkprøver og endte opp med kirsebærfarge som det nærmeste alternativet.

Under vinduene i fronten var det flest skadde plater pga. lekkasjer/kondens fra vinduene. 

Arne Jostein fylte bilen med beis og trestjerners halvblank lakk og kjørte ned til Tinnsjøen og Storegut igjen. Der sto Kamilla klar i verneutstyr og gassmaske og med en lakkrulle i handa. De nye platene fikk et strøk med klarlakk for å ha mest mulig likt underlag som de gamle platene før lakkbeising. Kamilla rullet et felt før Arne Jostein kom med fordriveren og strøyk lakkbeis og lakk ut til fine skikt. Og sånn gikk dag etter dag. Først hele himlingen, og deretter alle skott. Ved de anledningene jeg snakket med Arne Jostein sa han alltid at det blei seende greit ut. Jeg ville nok ordlagt meg litt sterkere, og det var kjekt å se resultatet da Arne Jostein kom hjem og fikk overført bildene over på PC’en. Jeg har vært veldig spent på å se det ferdige resultat, og her kan dere selv se hvordan det nå ser ut.

Arne Jostein pusser ned alle flater.

Kamilla ruller på lakkbeisen i himlingen…..

…før Arne Jostein fordriver og stryker ut til tidsriktig overflate.

Her er det en blanding av gamle, halvgamle og nye plater.