Skrevet av verftsformann Ivar Hoflandsdal

Tradisjonelt er kravellbygde båter laget med nat mellom plankene, dette er enten drevet med drev eller bomullsgarn. En del lystbåter ble en stund bygget med enten ingenting eller en bomullstråd lagt inn mellom bordene når disse ble satt sammen. Dette ga et glatt skrog som var fint å se på men som var mer utsatt for opptørking.

Etter hvert begynte man å lime plankene sammen, dette ga stivere og sterkere skrog, og man kunne gå ned på dimensjonene og spare vekt. Utfordringene med denne løsningen er at hvis det først sprekker er der ingen annen mulighet enn å skjære opp et spor, å lime i en list (luse) mellom plankene.

Lusing var heller ikke uvanlig på nybygde fartøy. Mjosundet båtbyggeri startet allerede på 1950 tallet å luse skrog.  Da i kombinasjon med en form for laminerte spant som gikk i ett fra kjøl til dekk.

Vi kan og reparere tradisjonelle større båter ved å luse skroget. Men da helst bare i fribordet.

Når båter og fartøy skal settes i stand på antikvarisk vis skal en bruke de samme teknikkene og materialtypene som er på den aktuelle båten. Men i noen tilfeller kan lusing være et alternativ for å bevare mest mulig av den originale/gamle huden. Derfor kan lusing  være en aktuell teknikk i antikvarisk sammenheng, selv om teknikken i seg selv ikke har vært brukt på den aktuelle båten.

To eldre trefartøy med luset hud

Fuktighet og temperatur

Det er viktig å ha kontroll på fuktighet og temperatur, både i skroget, listene men også i rommet/ verkstedet der arbeidet skal gjøres.

Hudplankene bør ha en fuktighet på mellom 13 og 15 % for at limingen skal bli bra og bevegelsene i skroget ikke skal bli for store. Hvis skroget er for tørt er det fare for sprekker, om det står på land for lenge om våren/sommeren, og hvis det er for fuktig kan det trutne så mye at plankene slipper fra spantet i kimingen.

Listene kan gjerne være litt tørrere så de trutner noe. 10 til 12 % er fint. Da vil de alltid stå litt i spenn, så om limet slipper eller ikke var helt perfekt, vil båten være tett allikevel.

Større båter som alltid ligger på sjøen bør ikke tørkes for mye før lusing. En må derfor vurdere hver enkelt båt og hvilken relativ fuktighet som er passelig på skrog og lister.

Treslag og egenskaper

Det har jo selvfølgelig en del å si for hvordan treet beveger seg om det er furu eller mahogni. Et mahogniskrog er mer stabilt enn et furuskrog. Dette bør man ta hensyn til, en del furubåter er bare luset i fribordet og drevet under vann. Dette kan ofte være en god ide om man er usikker.

Eik er et vanskelig treslag å lime på grunn av garvesyren som er i treet. Denne må vaskes ut før man limer. Det gjøres vanligvis med aceton på en fille. Dette er ikke et problem på lameller men blir straks en utfordring inni et trangt spor. Her er det vanskelig å komme til og man ser ikke alltid om alle flater er rengjort.

Utfordringer

Det er en del farer med lusing. Hvis båten trutner for mye etter lusingen kan huden slippe fra spantene. Dette skjer som oftest i kimingen der krumningen er størst. Spesielt utsatt er den akterste delen på motorbåter. Her slipper det ofte fra spantene selv om det ikke er luset. Rett og slett på grunn av den store krumningen i spantet «popper» bordene ut i dette området.

Skottet og skroget har skilt lag

Det er viktig å kontrollere festemidlene samtidig som man skal luse. Hvis det er spant med skruer eller spiker er det viktig at disse sitter godt. Det kan være en ide å skifte ut spiker i kimingen med skruer så vi er sikre på at festet er så godt som mulig.

Hvis det er ribber i båten og disse er knekt, hjelper det ikke å luse og tro at da er båten blitt så sterk at dette vil kompensere for skadene. Det vil i verste fall få motsatt effekt, skroget trutner og utvider seg og dårlige ribber slitner der krummingen er størst.

Dårlige ribber må enten skiftes i sin helhet eller det må legges inn søsterribber ved siden av de gamle. Der huden er kommet ut vil klinkehodet sannsynligvis være dradd inn i planken. Her må naglene tas ut og hullet repareres enten med epoksylim, eller at det borres opp med en større propp som limes i og deretter at det forsenkes i denne så naglen kan settes i frisk ved.

Her er de gamle bordene bevart ved at man har limt propper inn der spikrene har ødelagt huden og forsenket og spikret på nytt. Dette ser ikke så heldig ut, men er sterkt, godt og akseptabelt fordi skroget skal males.

Oppretting og avstiving

Før man går i gang ned lusingen eller spantebytte må båten stå godt.

Det er helt essensielt, spesielt på litt myke båter at de er støttet opp så man ikke bygger inn skjevheter og deformasjoner i skroget. Sjekk at kjølen er bein og at springet er som det skal være. Bruk kiler eller jekker for å få båten til å stå som den skal. Dette fordi skroget blir stivere og ikke vil «gi» seg på samme måten som får.

Langskips blir skroget som en limtredrager, veldig stiv og nesten umulig å bøye. Dette betyr at hvis båten er oppseilt og deformert før man starter, vil den være sånn i ettertid og. Springet er veldig viktig for en båt, det er kanskje ikke noe man tenker på hvis alt er som det skal, og linjene glir fint over i hverandre men det er veldig iøynefallende hvis det er feil. Enten det er at båten er oppseilt eller at hekken er begynt å henge. Dette er ikke uvanlig på de lange og smale seil- og motorbåtene.

Med alderen gir konstruksjonen seg litt etter litt og ting siger og henger, som på gamlinger generelt. Mye av dette kan motvirkes ved ordentlig opplagring og støtter på de rette stedene når båten står i opplag. På meterbåter er det spesielt viktig å støtte hekken og baugen, bruk gjerne flere støtter for å være sikker. På motorbåter med lange overbygg og bare dekksbjelker i endene kan det være en ide å stemple skroget av, ut mot veggene i huset der båten står lagret. Dette er jo ikke alltid mulig så da går det kanskje an å bruke en jekkestropp eller lignende innvendig for å holde skroget sammen. Dette er ikke så stort problem når båten ligger på sjøen fordi holder vannpresset den sammen.

Det kan også være en ide å overbøye skroget noe. Spesielt hvis den vertikale delen av fribordet består av få planker. Det er denne rette delen av skroget som bestemmer langskipsstivheten.

Lim og limtyper

Det mest vanlige limet i dag er nok epoksy. Limet har den fordelen at det er gapfyllende. Dvs. at det ikke stiller krav til fugetykkelsen. Dette kan være en stor fordel, spesielt hvis ikke alle sagspor og lister passer helt i hop.

Epoksy kommer som regel på kanner med doseringspumper. Det gjør det enkelt å blande nøyaktig uansett om det er lite eller mye man skal bruke. Det er og flere varianter av fyllstoff som kan blandes i for å oppnå en tykkere og mer fyllende konsistens, men det som er mest egnet til liming og lusing er mikrofiber.

Listene og sporet i skroget påføres ufortynnet lim, dette gjøres best med pensel i sporet og med en liten rull på listene. Så blandes lim tilsatt mikrofiber til det får en konsistens som majones. Dette legges inn i sporet, her kan det være greit å bruke en stor sprøyte, for deretter å stryke det ut med pensel. På lakkerte mahognibåter kan det være lurt å blande i litt brunt fyllstoff (405 Filleting blend) Så blir ikke limet synlig hvis det skulle oppstå mellomrom mellom list og planker.

Fenollim har også blitt brukt en del. Men som alle andre lim enn epoksy setter det krav til fugetykkelse og press under herdingen. Dette kan være vanskelig å oppnå når man luser.

Polyuretanlim har vi brukt noen ganger. Dette limet har den fordelen at det faktisk skal ha litt fukt i overflaten når man påfører limet, noe som kan være en stor fordel på skøyter og litt grovere båter som ikke blir tørket helt ut før limingen skal finne sted. Store båter som alltid ligger på sjøen bør ikke tørkes helt opp før man luser. Da vil de trutne for mye og sannsynligvis øke så mye i bredden at det gjør skade på skroget.

Limet påføres enklest ved at det sprøytes inn i sporet rett fra flasken og deretter strykes ut med pensel.

Det er alltid fare for at det tyter lim inn på innsiden igjennom natene, dette bør fjernes før limet herder. Det gjøres enklest ved å bruker en sparkel og tar vekk det verste, for deretter ha rødsprit eller annet egnet løsemiddel på en fille og vasker rent. Å la limet herde på vanskelige steder som etterpå må pusses rene, gjør man som regel bare en gang. Neste gang husker man hvor svett og forbanna man var, på seg selv, som ikke brukte et par minutter ekstra, istedenfor en time med slipemaskin i en eller annen obskur arbeidsstilling.

Skjæring av spor

Hvis det er et nat fra før er det greit å bruke dette som styring for sagen. Det vanligste er å bruke en sirkelsag med et brett sagblad eller slingreblad. Man kan og sette sammen flere blad for å få rett bredde. Vi bruker en ombygd betongskjærer. Denne er det påmontert en skrue som er slipt kon i senter av bladet fremme på landet, og bak bladet en styring som er like bred som det ferdige sporet.

Her er den ombygde murfresen med en styretapp i høyre kant og en “styrefølger” i etterkant av fresestålet lengst fra oss.

Hvis det ikke er nat som kan brukes til styring, må det spikres på en list parallelt med natet, og i rett avstand i forhold til sagen som benyttes. Her er det greit å lage seg en avstandskloss som legges mellom natet og listen, da blir det helt jevnt. Denne må alltid stå under sagen så denne kan hviles mot listen. Man må aldri prøve å skjære på frihånd. Uansett hvor god man tror man er med sirkelsag vil det bli for ujevnt og resultatet blir svært dårlig.

Det er som regel begynnelsen som kan være utfordringen. Har man en dykksag går det veldig greit. Da settes landet flatt mot huden og sagen startes før den føres forsiktig inn mot huden. Det er viktig at turtallet er høyt ellers vil den hugge når bladet treffer treverket.

Brukes det en vanlig sirkelsag må bladet låses i rett dybde og så må forsiden av sagen settes an mot huden og deretter fører man sagen ned mot skroget. Er man litt forsiktig går dette veldig fint.

Det kan være lurt å smøre sålen på sagen med kvaefjerner eller parafin, da glir det lettere og man bruker ikke så mye krefter. Etter endt arbeid eller gjerne underveis er det lurt å blåse sagen ren med trykkluft og gi den en dusj med kvaefjerner så ikke alt kladder og tetter seg.

Man kan også bruke overfres men dette tar mye lenger tid, det egner seg egentlig bare til små reparasjoner.

Sporets dybde skal være 2/3 deler av hudtykkelsen. Bredden kan ligge på 6 til 8 mm.

Det er to varianter for å avslutte mot endene. Hvis båten er limt fra før kan det være greit å føre sagen helt mot spunningen og avslutte der. Da må enden av listen skjæres med same radien som sagbladet.

Hvis båten er drevet må spunningen fortsatt være drevet og da må den siste delen av sporet lages med et stemjern. Listen kappes da så den får samme vinkel i enden som plankene.

Det bør ikke skjæres for mange spor i slengen. Siden plankene trykkes litt sammen for hver list som slås inn vil det etterhvert bli for trangt, og man må begynne å høvle på listene.

En lystbåt har fått frest opp natene, og det er nesten klart for listene til å bli limt på plass.

Listene

Listene lages som regel av det samme materialet som skroget ellers. Hvis skroget er lakkert er jo dette en selvfølge, men er det malt, kan det være en ide å velge et treslag som er så stabilt som mulig. Mahogni er da et godt alternativ. Hvis det er mulig bør listene være kantskåret. Slik at fibrene ligger på tvers i listen. Dette gir mer styrke både i listen og limingen.

Vi pleier å lage listene noen mm høyere en dybden på sporet i skroget. Dette fordi man skal slå dem inn, og da er det lett for at kanten deformeres. De sages best ut på en bordsirkelsag, litt over den ferdige dimensjonen. Så pleier vi å kjøre dem igjennom dimensjonshøvelen. Her har vi laget et land som er litt skrått slik at listene kan få rett og dimensjon. (1 mm smalere inne og 1 mm bredere ute, enn sporet) Det er lurt å prøve seg frem slik at listene har akkurat rett bredde. Det er små marginer så det ikke er lurt å lage lister for lager, da et væromslag forandrer bredden nok til å skape problemer.

Listene bør være så trange at de henger når det er et par millimeter igjen før de bunner, de vil da som regel henge av seg selv når man slår dem inn, selv med lim på. At listen er litt kon, gjør og at ikke all limen skrapes av, eller trykkes inn under monteringen.

Hvis listene sklir ut igjen er det lurt å sette en liten spiker i huden og bøye denne over listen. Da er den lett å trekke ut igjen, og hullet sparkles enkelt over med epoksy. Prøver man å spikre i listen, har den lett for å sprekke, det er jo heller ikke så bra feste i bunnen av sporet.

Her er en ny bordgang lagt inn og på hver side mot det gamle er en list limt på plass og høvlet jevnt med bordgangene.

Sletting

Når alt er ferdiglimt og limet har herdet må skroget slettes og pusses så det blir jevnt og fint igjen.

En grei måte å slette listene på er å montere to lister på en overfres med et litt stort fresestål. Hvis listene er 10 mm og dybden på ståles stilles på 9,5 mm kan fresen kjøres over de utstikkende listene og ta vekk alt utenom den siste halve millimeteren. Så går man over og gjør noen drag med en finstilt høvel. Da er det klart til sliping.

Hvis man ikke har særlig erfaring med å slipe skrog skal man iallfall ikke falle for fristelsen å gå på med båndsliper og grovt sandpapir. Når man skal slipe skrog er det viktig å ha gode papir og slipe relativt lett. Pussemaskinen må holdes flatt mot skroget og beveges over et relativt stort område om gangen. Bruk hånda ofte til å kjenne om det er kuler og ujevnheter.

Verneutstyr

Det er forbausende hvor mye støv og sagmugg som kommer fra en sirkelsag med bredt blad. Når man da står ned øynene helt inntil sagen og denne attpåtil er over deg, ja da kan du myse så mye du vil men etter noen meter vil det være mer spon enn tårer i øynene.

Det minste man må bruke er vernebriller og hørselsvern (hørselsvern stopper og sponen fra og fylle ørene.) Det er en fordel å bruke en skjerm i tillegg til brillene. Vi bruker som regel friskluftsmaske og avsug på sagen. Da må man være to som sager, en til å sage og en som passer på ledning, luftslange og støvsugerslangen.

Når man limer må det brukes vernebriller og hansker. Bruk vinyl eller nitril engangshansker og bytt dem relativt ofte. Ellers er alt klistret og seigt med lim før du er ferdig. Limen er allergifremkallende og dette må man ta hensyn til. Det varierer fra person til person hvor mye som skal til, men er man først blitt allergisk er det ikke mye om noe som skal til før man får reaksjoner på huden i form av kløe og utslett.

Hverken epoksy eller polyuretanlim er farlig å puste i, men når man blander fyllstoff i epoksyen er det lurt å bruke maske eller gjøre dette under et avsug.

Det blir både støy og støv når man freser opp natene i skroget. Da er det viktig å bruke egnet verneutstyr.

Oppsummering

• Se til at temperatur og fuktighet er rett
• Lage stilas
• Skjære spor
• Lage lister
• Lime
• Høvle og pusse skroget
• Verneutstyr

Andre kilder

Tomas Larson: Stora boken om träbåtsrenovering

West System: Håndbok i vedlikehold og reparasjon av tre- og plastbåter