Maritimt verktøyseminar

Nok en gang kom november og det betød at nok et verktøyseminar gikk av stabelen ved Hardanger Fartøyvernsenter. For åttende året på rad har kursholdere og deltagere samlet seg rundt det ene temaet etter det andre. Høvler, bor, merkeverktøy, slagverktøy osv. I år var det riggverktøy som sto på menyen.

I løpet av to og en halv dag laget eller brukte 33 personer riggverktøy fra morgen til kveld. Ideen bak disse seminarene er at for å forstå det gamle håndverket er det viktig å ha og bruke de gamle verktøytypene også. Kasper Krogh Hansen hadde på forhånd  vært i magasinet ved Bergens Sjøfartsmuseum, hvor han fikk låne diverse riggverktøy. Dette presenterte han i forsamlingslokalet den første dagen. Siden mye av verktøyet sannsynligvis kommer fra store seilskip eller riggverksteder i byen var mye av verktøyet stort. Alt for stort for de fartøyene vi jobber med til daglig, men kjekt var det å se utvalget og få en forklaring på hvor det hørte hjemme i floraen av verktøy.

I år var det storsatsing på dette seminaret og fartøyvernsenteret stilte med instruktører på fem forskjellige poster. Hver deltager fikk dermed 4 timer på hver post. Repslager Ingunn Undrum og hennes lærling Nicklas Wathne underviste i taklinger, bendslinger, tauspleiser, materialer til tau osv. før gruppa gikk videre til neste post.Stijn de Gussem lager en kordelstropp.

Martin Caspersen, Stig Henneman og Jon Helge Espenes lager en øyespleis.

I smia tok smeden Seppe Lehembre vel imot alle som dukket opp og etter en innledende runde med teori fikk alle opp varmen. En rund bolt blei varmet opp, banket på til den fikk et passende hode og deretter strakk og formet hver deltager sin egen merlspiker. En enkel oppgave når man kan det, og om ikke alle merlspikrene blei verdens beste, så så det ut som om folk koste seg med en disiplin de færreste hadde forsøkt seg på tidligere. Nå forstod alle at det var om å gjøre å smi mens jernet er varmt, for det er utrolig hvor hurtig temperaturen faller igjen. Oselvarbygger Leif Harald Amundsen prøver seg som smed. Her var det bare å slå fra seg så lenge varmen holdt jernet gult.

Reperbanen var for anledningen gjort om til riggverksted og her var det repslager og rigger Sarah Sjøgreen som regjerte. Med myndig stemme ga hun beskjed om hva deltagerne skulle gjøre og viste først hver disiplin sjøl. En wirespleis, smerting og kleing og wirebendsel. Wirespleisene fikk ikke alltid det utseende man hadde sett for seg på forhånd og flere fikk oppleve at det nok ikke var like enkelt som å spleise tau. Som en bonus måtte merlspikrene til pers, men desverre ikke de man selv hadde smidd. De skulle jo herdes og anløpes før de kunne brukes til den slags.

Når man smertet og kledde spleisene var det om å gjøre å få disse til å bli runde og fine og samtidig fylle opp alle lufthull med sjømannsgarn. Da var det utrolig å se hvordan spleisene liksom fikk en ansiktsløfting og blei rimelig pene å se til godt innpakket.

Småbåtlærling Arne Eriksen følger med når John Inge Aarvik tynner en kordel. Disse to fikk faktisk laget en rimelig pen spleis!

På småbåtverkstedet ventet Peter Helland-Hansen på gjester og her var det også plenty å prøve seg på. Masta til en kirkebåt blei hugd firkantet og åttekantet før den skulle rundes, og det samme gjorde man med seilbommen. Den var forøvrig laget av einer, slik som originalen. Da bør det ikke være fare for hverken brudd eller råte skulle en tru.

Fredrik Major hugger til seilbommen til en kirkebåt som blei levert tidligerei år.

Andre laget et hjelpemiddel for å merke opp åttekanten og borti det ene hjørnet underviste medhjelper Oddbjørn Borge i tillaging av masteringer. En liten askestokk blei kløvd i skiver før hver skive blei høvlet i fasong. På ettermiddagen fyrte Oddbjørn opp steamkjelen og dampet disse små askepinnene i fem minutter. Da var de så myke at han kunne lage ringer med liten radius. Spesialist Oddbjørn Borge underviser Kamilla Apelseth Snemyr i kløyving av ask til masteringer.

Cecilie Juell i full konsentrasjon med oppmerking av merkeverktøyet.

Siste post på programmet, i alle fall for den ene gruppen, var trearbeidsgruppa til Kasper. Her fikk de fleste laget seg en klekølle og noen også en hiver og en blokk eller to. Det var ingenting å si på innsatsen og askeplankene som blei kappet opp i småbiter fikk nye fornøyde eiere som verktøy.

Alastair Jenkins skjærer ut et emne for å lage seg en klekølle.

Margith Skurtveit sammenligner den gamle og den nye blokka som hun holdt på med. De blei nå ganske så like!

Etter lunsj den tredje dagen var det på tide for deltagerne å reise hjem, og for oss fra Fartøyvernsenteret å rydde opp, evaluere og slukke lyset. Lange dager med innsats i verktstedene, kun avbrutt av korte matpauser og foredrag, var over. Det var noen fine dager og veldig kjekt at så mange er opptatt av håndverket.

Knut Sørensen tar en liten pause etter å ha smidd noen emner til masteringer.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

j