Skrevet av smed Seppe Lehembre
Som mange smier er vi borte i mye forskjellig. Smi rekkverk, sveise en port, kopiere en nøkkel…. I det siste har vi også produsert en del eggverktøy. Hovedgeskjeften, vår spesialisering, er likevel, uten tvil, beslag til båt og fartøy. I dette skrivet har jeg tenkt å holde meg til smidde riggdeler til større fartøy. Alt arbeid er tuftet på oppmålte originaler. Kollegaer av meg har opp gjennom årene fotografert og målt opp et stort antall deler på fartøy, inne i museer og gamle naust. Av disse kan vi lese hvilke teknikker som er brukt, dimensjonering, formgivning, og ut fra dette har jeg lagd hjelpeverktøy og en arbeidslinje som effektivt fører fram til en kopi.
Hver jobb tar utgangspunkt i en skisse, men må dimensjoneres til det spesifikke prosjektet. Rundholdtbeslaga må ha den korrekte innvendige diameter, slik at den kiler seg fast på akkurat riktig plass. Tykkelse og bredde av beslaga må stå i forhold til denne diameteren.
Videre nedover får vi da f.eks en kjettingløkke, et blokkbeslag, en kouse, et tau osv. Alle disse delene må formgis korrekt, men også være avstemt på hverandre for å danne en harmonisk helhet. Dette er krevende fordi en ikke ser helheten før riggen settes sammen.
Nå velger jeg emne, rundt, flatt eller firkant (alt kan smis av alt), men ofte peker noe seg ut. Litt matte, (volum, omkrets)og så er det bare å sette i gang. Arbeidet krever ikke mye redskap, men alt bør være tungt og solid (ambolt, maskinhammer, planskive, skrustikke). Av teknikker bør enn beherske essesveis. Denne dukker opp i mange varianter på de forskjellige deler.
Det som har slått meg gjennom å se så mange originaler(eller skisser av) er hvor uniformt utført delene er, selv om de har dukket opp helt forskjellige deler av landet. Det har dannet seg en standard på de forskjellige delene, selv om vi innimellom ser ting som skiller seg helt ut.
F.eks. er forholdet mellom diam. Øye og diam krok, samt tykkelsene disse har konstant, uansett størrelse. Øyet er knekt litt akterover og treffer derfor ikke senter krok, men litt lenger inn.. Spissen har en liten krøll, nesten bare ett søkk til musing.
Essesveiste rundholtbeslag følger 2 hovedprinsipp. Det ene starter med et emne som er like tykt/bredt som ferdig ring. En ekstra bit blir lagt inn til å få nok mat. til å essesveise øret. Her er ringen litt tyn (pga Essesveisen) rett ved siden av øret. Med den andre metoden er utgangspunktet et grovere emne. Båndet er jevnbred, men tynn der den ligger rundt rundholtet for så å bygge seg opp gradvis til øret. Begge har ører som er ca dobbel så tykk som middels av ringen. Ørene er store, ligger tett på ringen og er smidd til rundjern i den ytterste halvdelen. De blir bredere enn ringen.
Noen basisprinsipper går igjen i riggsmiing. Gjerrig på material. Delene er kraftig dimensjonert der det er belastning, og tynnet
Ned med en gang det ikke er behov. Alt holdes kort. Krok tett på blokk, små kouser, korte ører osv. Overganger har alltid invendige hjørner med en god radius = ikke antydning til bruddlinje eller svak punkt. Essesveisleppene er korte (det ser vi på lengeden av ferdig utsmidd sveis.
Noen deler har flere funksjoner. Foten av galgen til Rakel hviler på en skive som er knekt i bånn. Spikeren her trenger ikke å bære, bare holde inntil. Skiven på motsatt side har øverst en hake som avlaster bolten. I tillegg er den smidd om til et øre (3 funksjoner).
Ting som nesten er helt ute av bruk
Flere riggdeler har forsvunnet ut av riggtenkning i dag, selv om det kan være gode løsninger. Dopsko er en effektiv måte å lage et øye på en vaier. Har vært brukt på lensetakkel, så den tåler store påkjenninger.
Spaserstokken montert under vantet eller ved mastefot gir god arbeidsstilling ved stramming av fall. Blir denne stående avlaster den også naglebenker ved at kraften virker mot dekk. En hjertesjakkel gir to gode innfestninger i et øye. Krok og djuvelsklør gir mulighet for hurtig løskobling. Ingen løse deler som kan mistes, ikke kreves det verktøy, ikke skrur det seg ut (veldig sjekk på fall forseil f.eks). Kiler kan ha samme fordel (f.eks Klyverbombeslag ved palstøtte) eller brukes med tanke på at deler kan demonteres lett. F.eks. montering av en løygang
I dag har sveiseapparatet erstattet smeden i stor grad. Samtidig har det dukket opp nye løsninger som ikke alltid ivaretar delens funksjoner. Et sveist kryssholtbeslag som kiler tau mot skarpe kanter. En galge som stikker ut for lite , slik at blokk ligger i klem mot masta. Blokker som er for små i forhold til tau gjør alt tyngre. Røstjern mellom skandekk og malgang midt i et nat som man ikke kan vedlikeholde. Piggfallblok festet med sjakkel i ører står å vrenger på rundholtbeslag. Her mangler det en kjettingløkke. Samme ører er ofte alt for tynne og ikke avrundet skikkelig slik at de gnager groper i sjakkelbolten.
Slike feil er egentlig helt unødvendig. Vi også leverer elektrisk sveiste riggbeslag når det ikke er krav om autentisitet, men de er tuftet på de samme oppmålte originalene. Disse delene har utviklet seg gradvis over mange generasjoner. Ingenting ved deres utformelse er tilfeldig. Noen detaljer ser og skjønner vi, andre tror vi at vi skjønner. Noen ting overser vi kanskje helt. Hold dere til
Originalenes form, uansett teknikk.
Mange uheldige ting blir også gjort under montering, uavhengig av hvor gode beslagene er. Ofte ser en strekkfiskbolter som gnager i rekka. Røstjern skulle vært montert 1cm høyere. Noen feller rundholtbeslag inne i trevirke. Endeved står åpent (råteutsatt) og hele emne er svekket. Å påføre tetningsmasse (særlig på undersiden) gjør ofte saken verre. Rundholtbeslag trenger ikke spiker eller skruer, men holdes i posisjon gjennom sin nøyaktige indre mål. Blir det slark klarer uansett ikke disse festemidlene å stå imot og rive sår i treet. Uansett vil de føre fukt inn i rundholtet.
Nå har jeg beveget meg over i båtbyggerens fagfelt. Jeg vil også rette et varsku til riggere og eiere av fartøy. Ordentlig smidde rundholtbeslag er en presisjonsjobb. Ta høyde for krympen i rundholtene, eller så vil de henge å slenge neste sesong.
Hardanger Fartøyvernsenter 