Kauser

En tradisjonell kause er en metallfôring som legges inn i et øye i enden på et tau eller en wire. Kausen er et viktig hjelpemiddel for å forme øyet av tau eller wire. Kausen skal beskytte mot gnisning og friksjonslitasje og samtidig sikre at løkken holder seg åpen med en viss diameter. Formen er enten en halvsirkel med spiss avslutning, en bredere versjon av samme eller helt rund. Typisk er at formen er halvsirkel med spiss avslutning til wire, men tau kan ha kause av alle de tre variantene.

I dag er det ingen som lager stålkauser til tau, og derfor blir kausene gjerne altfor store til den diameter sporet har. Ser vi på gamle kauser til tau er de gjerne små i diameter. I riggen og på fotografier gjemmer de seg bort i mengden, som en beskjeden tenor i et sangkor. De lar andre stå fram som stjerna på laget, men det betyr ikke at de gjør en uvesentlig jobb! Ved Hardanger Fartøyvernsenter smir smeden vår både dyvelsklør og kroker til bruk i gaffelriggen, vi lager tradisjonelle blokker etter gammel stil, så å komme med en moderne wirekause i dette samspillet tar seg dårlig ut. Seppe har derfor brukt noen dager til å smi kauser, og i denne artikkelen skal vi se hvordan han gikk fram.

Det hele begynner som et flattjern som varmes opp, tynnes ned til den rette dimensjonen før det formes.

Det varme jernet blir slått på kantene av flaten slik at vi ender opp med en profil som kan minne om en kano sett ovenfra.

Den flate ellipsen trykkes så ned i senke, altså en form. Smeden slår først rimelig forsiktig på rundjernet samtidig som han fører begge jernene fram og tilbake i senka. Det glødene jernet presses ned i senka og ……

jernet formes med en konkav og en konveks side.

 

I snittet får vi et u-jern som er mye tykkere på midten enn i kantene.

U-jernet varmes opp igjen før det bøyes rundt en stålbolt, som sitter godt fast i ambolten. Man skulle nesten tro at u-profilen ville kollapse og flate ut i denne prosessen, men det gjør den altså ikke av en eller annen grunn.

Etter å ha blitt bøyd begynner enden av flattjernet virkelig å ligne på en kause. Den lange armen må kappes av og vinklene i åpningen justeres slik at de møtes i en gjæring.

Den lange armen er fjernet og vinklene justert så noenlunde. Kausen blir låst fast rundt bolten igjen og slått sammen.

Denne kausen er virkelig sirkelformet, og anses for ferdig.

Etter en stund yngler kausene på “bordet” i smia. Seppe lager både store og små kauser, brede og smale, alt etter hvilken dimensjon tauverk de skal brukes sammen med. Disse kausene her er dråpeformet, men både runde og bredere kauser finner veien fra smia til diverse bruk i rigg og seil.

På dette fotoet fra 1890, kalt Fiskere i Ålesund, fra Universitetet i Bergen sine samlinger, ser vi kauser i bruk både her og der. Kan du finne dem?