Fotoet viser Kåre Karlsen som kontrollerer masta på Anna Rogde under bomstolen.

På seilfartøy er riggen selve motoren om bord, i alle fall var den det i gamle dager, og vi er mange som liker å tro at det er slik i dag også. Alle vet at motoren må etterses, skiftes olje på og vedlikeholdes, og slik er det med seilriggen også. Her finnes mange komponenter som skal samspille og fungere, og da selvsagt også mange ting vi bør sjekke. Noen ting må vi etterse nesten etter hver seiltur, andre ting etter hver sesong, mens noen deler kun kontrolleres hver gang masta er nede. Desverre er vi ikke like flinke til alt og det er lett å hoppe over, eller kanskje har man ikke blikket som skal til, for å kontrollere disse “motordelene”. Fra tid til annen kan vi lese i avisa, eller kanskje hører vi det kun i miljøet, at en mast har knekt, en gaffel har ramlet ned som følge av at tauverket røyk osv. Det skal ikke store båten til før det kan bli skader på et mannskap eller passasjer som kommer i veien. For at alle skal ha muligheten til å vite hvordan og hvor man bør kontrollere har vi laget et skjema med sjekkpunkter og beskrivelser. Det deler vi så gjerne på, og om noen har innspill eller kommentarer så er vi lutter øre. Har du behov for en besiktigelse kan du også ta kontakt, så kan du få en av våre fagfolk til å ta en gjennomgang.

Mangelforhold
For å gjøre en vurdering av en komponent effektiv, refererbar og sporbar for
etterfølgende inspeksjoner, blir inspeksjonsresultatene kategorisert som følger:
Tilstandsgrad 1:
Tilstanden til komponenten, eller gjenstanden, er god eller veldig god. Det kreves ingen utbedringstiltak.
Tilstandsgrad 2:
Tilstanden til komponenten, eller gjenstanden er brukbar. Mangler eller nedbrytning som er oppdaget er i utvikling, men er fortsatt innenfor et tolerabelt område. Ingen umiddelbare utbedringstiltak er nødvendige, sannsynligvis ikke før neste årlige inspeksjon.
Tilstandsgrad 3:
Tilstanden til komponenten eller gjenstanden, er dårlig, mangler eller degradering er kritisk og utenfor det tålelige området. Øyeblikkelig utbedrende tiltak kreves.
Tid for utbedring av mangel
Mangler som ble funnet under inspeksjonen, må fjernes. Tiden for å løse manglene avhenger av ovennevnte forhold og risikovurderingen knyttet til delen.
A. Umiddelbart Mangelen må elimineres før riggingen brukes neste gang.
B I løpet av 4 uker Gir operatøren nok tid til å skaffe reservedeler.
C Til neste årlige inspeksjon
Bevis for at mangelen er reparert skal loggføres. Ta gjerne fotografi av utbedringen.

I Kontrollskjemaet bør tilstandsgrad og tid for utbedring av mangel noteres. Likeledes hva som er årsak til skader, og hva som blir konsekvensen dersom man ikke stopper eller utbedrer skaden.
Antikvarisk tilstand
På de fartøy som er vernet eller fredet av Riksantikvaren vil det være av interesse, og gjerne av betydning, å få vurdert den antikvariske tilstanden på riggen. Dersom en slik vurdering inngår i gjennomgangen av riggen skal man notere seg hvordan nåværende detaljer og helhetsinntrykk fremstår i forhold til slik de var i den perioden i fartøyet sin historie, som er lagt til grunn for vernearbeidet. Dette krever tilgang til historisk dokumentasjon om hvordan fartøyet framstod i den aktuelle perioden. De detaljene man bør si noe om er utseende, fasong, utførelse og materialvalg; både for rundholter, beslag, stående og løpende rigg, seil og tauverk, og om dimensjonene passer i forhold til dokumentasjon.

Masta

• Mastefot
Sjekk for misfarging og at masta står godt i sporet. Har masta godt leie i en stødig mastefisk?

• Mast gjennom dekk, mastekrage, kiler, bjelker, fisk.

Dette er et kritisk område som må sjekkes. Heltremaster har alltid sprekker hvor vann kan passere forbi mastekragen. Tettsittende krager kan få vannet til å ligge mellom treverket og seilduken. Vann vil gjerne også væte trekilene. Lar vi dette stå kan fukten trekke inn i masta eller over i bjelkelaget og i verste tilfelle kan disse få råteskader. Mastekrager som er laget av tette syntetiske materialer vil få denne prosessen til å skje svært mye raskere. Anbefales ikke!
• Mast under beslag, bomstol, sviktet.
Beslag eller treverk, ut over kinnbakker og bolster, som dekker et areal større enn 7 cm i høyden vil samle fukt som trekker inn i treverket. Har masta antydning til misfarging bør beslaget demonteres og treverket sjekkes. Hver gang masta er nede bør beslagene demonteres slik at man får vedlikehold og tørket ut treverket under dem.
I sviktet ser vi av og til plater eller lister festet til masta. Dette er typiske områder som bør sjekkes grundig, dersom det er antydning til misfarging.

• Kinnbakker og bolster
Sjekk om kinnbakker og bolster er godt forankret med minst 1 gjennomgående bolt, at treverket er helt og ikke har for store sprekker eller brudd. Bolsteret skal stikke litt utenfor toppen av kinnbakken, og treverket ha anleggsflate der bolsteret presses mot masta under vantene. Kontroller om kinnbakkene har godt anlegg og at det ikke er misfarging. Bruk syl/kniv dersom i tvil.
• Rundt festemidler
Når vi har festemidler i masta har vi brutt overflaten slik at vann kan trenge inn, og har øket muligheten for råte. Sjekk treverket rundt festemidlene. Forsøk å forsegle slike hull, gjerne med linoljekitt eller overflatebehandling.
Dersom det er stor belastning på festemiddelet vil disse kunne deformere treverket. Vurder om festemiddelet bør være større evt ha en støttefot, skive e.l.
• Mastetopp
Kontroller eneveden av masta og se om det er inntrengning av fukt. Dersom det er misfarginger kan det være nødvendig å stikke med en kniv eller syl for å merke fastheten i veden. Dersom det er mastekule på toppen vil den være med til å beskytte toppen dersom kula har fals som dekker over enden. I motsatt fall kan den være med til å bidra til å holde fukt fanget. Kontroller og vurder om det er nødvendig å fjerne mastekula og evt. gjøre om på noe.

• I skivgatt
Kontroller om sporet slites av tauverk eller skive. Sjekk om sporet er slik utformet at vann kan renne uhindret ut. Skiven skal være passelig stor i forhold til skivgattet, både i tykkelse og diameter. Kontroller om skiven sviver lett rundt eller sitter fast. Anmerk dersom gattet har misfarging eller råte.

• Sprekker i masta
De vanligste sprekkene i masta er revner som følger masta oppetter. Kontroller at disse ikke er kittet eller tettet på annet vis. Sjekk gjerne dybden på de største revnene og noter dette. Sprekker bør ikke være dypere enn 30% og bredere enn 5% av mastens diameter.
Se om det finnes andre typer sprekker enn tørkesprekker.
Vær spesielt oppmerksom på kabler som er frest inn i masta. Selv om fugen med kabelen er tettet med en list eller fugemasse vil treverket slå sprekker og fukt trenge inn i masta. Dette vil påskynde en råteprosess, og spesielt dersom masta er av gran vil dette være en risiko og vanskelig å oppdage da gran råtner fra margen og ut.

Rundholter

Bom, gaffel, toppstang,
Toppseilspir, klyverbom, baugspryd

For rundholtene blir prosedyren ganske like som på en mast. Vær spesielt oppmerksom på tørkesprekker som er åpne på overkant av rundholtene og således vil fylles med vann ved hver regnskur. Slike sprekker må ikke kittes, enn så fristende det er, men må heller fylles med råtehindrende middel som trekker inn i treverket hver gang man behandler dem.

Sjekk minimum følgende steder:
• Ender
• Rundt beslag og bolter
• Overmalte områder
• I skivgatt
• Klør og klauvamakk (sleden)
Klørne bør være ca. dobbelt så lange på rundholtet som mastas diameter, og gå smekkert ut til tilnærmet å smelte sammen med rundholtet i akterenden. Er de kraftige og klumpete vil dette hindre at gaffelen kan fires langt nok ut i borde på lens, og kloa vil ligge og skamfiles unødvendig hardt mot vantet. Ved en hard jibb kan dette føre til at kloa brekker.
Kontroller om klauvamakken løper fritt og lett og stikker ca 1 cm fram, slik at det er den som hviler mot masta. Klauvamakken må kunne vippes så mye at den ligger korrekt mot mast og rundholt både ved full peaking og full svikt.

• Venstrevridde emner i rundholt
Legg merke til om rundholtene (inkl. mast) er vridde i veksten. Dvs. hvilken vei tørkesprekkene snor seg i emnet. Venstrevridde emner med en diameter over 20 cm skal vi være oppmerksomme på. Disse vil sannsynligvis fortsette å vri seg slik at tappen i masta eller beslagene på rundholtene må vris etter i årene framover.

Stående rigg av galv. wire

Wirebendsler.
• Sjekk at disse er lagt stramt, og at det ligger seilduk mot kledning evt wire før bendselet er lagt. Bendsel direkte på kledning vil gnage seg inn og bli slakkere, mens wire mot wire er uheldig. Fjern i så fall bendslene ved neste leilighet. Dersom bendselwiren har gnagd seg inn i kledningen bør kledningen kles på nytt i dette aktuelle området.
• Kontroller om wirebendslene er rustangrepet. Overflaterust må fjernes og wiren behandles med lappsalve, evt maling. Bruk da gjerne linolje, evt owatrol før maling.
Er rustangrepet dypere må bendselet fornyes.
• Står bendslene skeivt betyr det at ting har gitt seg under seiling. Det betyr at bendselet er for løst lagt. En skevhet på mer enn 1:6 er ikke akseptabel. Dvs dersom bendselet er 6 cm bredt og høydeforskjellen fra kant til kant er 1 cm.
• Kontroller om tråder er sprukne eller sprunget av.
• Hjertebendselet, dvs det som er nærmest et øye, en kause eller jomfru, bør alltid være dobbelt, er dette tilfelle?
Taubendsler
• Slike kan forekomme der bendslene kniper sammen på vantespennet ved godset. Slike bendsler skal være pakket inn i seilduk. Når mastene er nede for smøring og kontroll, hvert 5 – 10 år, fjernes seilduken og bendselet kontrolleres.

• Kontroller om tauet er strukket, og om bendselet sitter godt. Det kan være nødvendig å legge dette på nytt med et godt forstrukket tau.

Wiren
• Kontroller den ukledte wiren for rust. Se etter brudd av tråder og groptæringer. Vurder om det er nødvendig å skifte den. Lett overflaterust børstes av og wire kan smøres opp på nytt. Når riggen er nede bør man bukke wirene og se om den fortsatt er smidig. Er den stiv og tråder knekker må wiren skiftes.
• Når galvanisert wire er smurt, smertet og kledd er den nærmest evigvarende når kledningen blir vedlikeholdt. Sjekk om den er hel, om det er behov for smerting (platting mot skamfiling).
• Noter hvilket klegarn som blir brukt, hamp eller syntet, og hva slags lappsalve som kan og blir brukt for vedlikehold.

• En korrekt kledd og vedlikeholdt wire vil alltid være sunn. I tilfeller der det trenger rust ut gjennom kledningen, eller hvor wiren er unaturlig tykk, bør kledning og smerting fjernes i området for kontroll. Er wire akseptabel, pusses den ren, smøres med lappsalve og smertes og kles på nytt. Dette vil typisk være i underkant av jomfru/kause, og i spleiser.
• Vær oppmerksom på åpninger i kledningen. Spesielt gjelder dette området i forgreiningen i øyet om masta. Her vil spleisen stå med skrævet opp og fylles med vann dersom den ikke er pakket korrekt inn.
• Den hyppigste grunn til at galvanisert wire må skiftes er skamfiling, brukne tråder og rust. Se om det er områder som skamfiles, og kom med råd til hva som kan gjøres for å unngå dette. Stag og leidere bør f.eks. smøres hyppigere enn wire med mindre slitasje.
• Kontroller om kledning er smertet, eller kledd ekstra, i øyer over godset, rundt jomfruer, gjennom skivgatt, under og utenpå doppsko. Sjekk at denne kledningen er hel og godt innsatt med impregnering.

Stående rigg av syrefast wire

Syrefast wire beskytter seg selv når det dannes et oksidasjonslag på overflaten. Den behøver altså oksygen, og det er i oksygenfattige områder det kan oppstå tæringsskader. Vi kontrollerer derfor slik områder ekstra nøye.
• Kontroller der wire går inn i terminaler eller taloritter.
• Se etter brukne tråder og tæringer.
• Noter hvilket år wire ble montert. Det anbefales av sikkerhetsgrunner å skifte wire etter 15 til 20 år. Skader kan være vanskelig å oppdage, og plutselig er det for sent.
• Wire som har vært utsatt for slag eller sjokk, f.eks ved mastehavari, bør skiftes ut da disse kan ha usynlige skader.

Mastebeslag

• Mastrebånd (ringer) og eselhode
Har disse en dimensjon som passer til riggen?
Se om båndene har sprekkdannelser, rust eller tæringer. Noter hva slags tæringer og hvor dype.
Sprekkdannelser oppstår gjerne i overgang mellom ring og øye/leppe. Noter også om leppa står i en annen vinkel enn den har blitt montert (bøyd). Sprekker bør slipes opp og sveises igjen. Dersom leppene er bøyd må det vurderes om disse står i en feil vinkel, evt om det er andre årsaker som gjør at den har blitt bøyd.
Er øyene store nok til formålet, kan kroker, bolter eller sjakler bevege seg i hullet uten å bli satt i spenn?
Sjekk bolten i todelte mastrebånd, og om øyet har blitt bøyd når bolten spennes.
I utgangspunktet er tæringer opp til 10% av tykkelsen akseptabelt, men må vurderes individuelt da enkelte beslag er overdimensjonert i utgangspunktet.
• Bomstol/bomfeste
Som over.

• Galge
Noter om galgen er passe dimensjonert til riggen, og om den holder blokka langt nok ut fra masta. Kontroller for sprekker og tæring. Har galgen bøyd seg, dratt seg i treverket? Er det nødvendig med støttefot, dersom den ikke allerede har en slik?
• Radar-, lanterne- og tønnefester
Som mastrebånd.
Erfaringsmessig står slike ting ofte i veien for en sikker og god håndtering av riggen. Vurder om det vil være mulig med bedre løsninger for at bevegelige rundholter og tau kan løpe fritt.
• Bolter gjennom masta
Det sies at bolter gjennom masta bør skys som pesten, og det er gjerne fordi fukt kan trenge inn i treverket rundt bolten. Vi støter ofte på bolter i gamle master uten at det har voldt skade, så her gjelder det å holde hullet forseglet slik at vann ikke trenger inn, og gjerne forsøke å mette treverket med olje før bolten monteres. At bolten går trangt gjennom treverket kan være forsegling god nok.

Bom- og gaffelbeslag

• Nålebeslag
Sjekk beslaget for sprekker og tæringer. På nålebeslaget er det mange vinkler og nedsett hvor det lett kan oppstå sprekker. Se til at bevegelige deler er smurt, slik at det er god bevegelighet.
• Skjøtebeslag
Et belastet beslag som må sjekkes for sprekkdannelser mellom ring og bøyle.
• Innfestingspunkt for segl.
Vær oppmerksom på de innfestningspunktene som er boltet, skrudd fast, evt. hvor sytau går gjennom hull i rundholtet. Kontroller for misfarging og råte. Åpne hull i treverket må smøres og vedlikeholdes godt, og bolte- eller spikerhuller forsegles slik at vann ikke trenger inn i dem.
• Innfesting av kryssholter
Se om kryssholtene er dimensjonert slik at det passer til formålet, og at de er godt festet.
• Klofallsbeslag
Her finnes mange løsninger. Der det er et flattjern som er felt ned i gaffelen må vi se til at spalten er drenert og at beslaget får beveget seg uten å gnage i treverket.
Beslaget må være utformet slik at det egner seg både til passelig peaking av gaffelen og til sviktning.

• Øyebolter
Det sitter gjerne et par øyebolter i underkant av klørne for innfesting av opphalerblokk og toppseilskjøte. På en del gafler er disse satt slik at det går en bolt gjennom dem, og bolten brukes til ovenfornevnte samt innfesting av gaffelseilets klobarm. Se om plassering er god og at det er plass nok til klobarmen, og at boltene ikke tar an i masta ved sviktning.
• Bånd (ringer)
Som for mastrebånd

I dekk/skrog, rekke

• Skjøtefester
Kontroller hvordan skjøtefestet er forankret til dekk eller hekk.
• Øyebolter
Øyebolter skal være godt forankret enten for drag oppover eller sideveis. Kontroller hvordan disse er festet på undersiden. Se om det er krage på bolten, eller annet som hindrer vann fra å trenge ned langs bolten. Bolten bør skiftes dersom den er for tynn i stamme eller øye.
• Fotbeslag
Fotbeslag blir som et åpent øye, men med en bredere flate for tau til å forandre retning. Sjekk at tauets bane er glatt og kurven god. Se etter sprekker mellom beslagets fot og arm.
• Løygang
Løygangen skal være godt forankret. Sjekk om dette er tilfelle og også om forankringen (bjelke, støtte, pullert) er godt festet.
• Brasbeslag
Som for galge eller øyebolt

• Røstjern
Kontroller om røstjernene står i den retningen som vantene peker. Dersom det er en knekk i løpet vil det kunne føre til bruddbelastninger for røstjernet.
Røstjern kan ha blitt skadet under kailigge, enten fordi det er brukt til fortøyningspunkt eller det har hektet seg fast i kaia. Kontroller om de har fått skade. Sjekk om boltene sitter stramt i treverket.
• Bolter
Kontroller om bolter, skiver, muttere og beslag er i samme materiale. En blanding av galvanisert og rustfritt er ikke ønskelig.
Rustfritt og bronse er OK.

Beslag til forriggen

• Hegder
• Feste for stag
• Santering/baugbeslag
• Waterstagsfeste
Dette er ekstra utsatt for saltvann og tæringer. Kontroller innfesting, støtteskiver og beslaget.
• Festepunkter for barduner, leidere etc.
Sjekk om disse har dratt seg i treverket eller fortsatt sitter godt. Er innfesting og beslag av passende dimensjon.
• Skilpadder
• Eselhode
• Bånd (ringer)
• Løpering

Blokker

• Sjekk at blokkene henger greit, og ikke ligger og gnager eller hindres av noe, slik at de kan svinge i sin operasjonssektor.
• Kontroller at blokkene er hele. Er de vedlikeholdte, sprukne, uttørkede? Gå kritisk gjennom og spesielt når blokkene er nede for sesongen/evt. når masta er nede.
• Kontroller at beslagene er hele, og at kroker/sjakler har rom til å bevege seg i beslagene
• En viss slitasje på kroker, sjakler og beslag vil skje over tid. Slitte sjakler skiftes. Kraftige kroker som får mye gnag må skiftes eller fylles opp med sveis.

• Hvordan er størrelsen i forhold til resten av riggen, tauenes dimensjon og belastning? Det er ønskelig at skiva er minst 6 x tauets diameter, klo og peakfallsblokker har noenlunde lik lengde som diameter i godset.
• Vurder om enkelte blokker burde ha rullelager. Har de det allerede er det viktig at lagrene fungerer og ikke går treigt. Rullelager bør smøres når blokkene er nede.
• Se til at bolten er sikret slik at den ikke kan jobbe seg ut av blokka.
• Er bolten slitt så den bør skiftes? Er slitasjen på over 10% av diameteren bør bolten skiftes.
• Løper skivene lett? Disse kan være hindret i å løpe lett dersom det er smurt mye inni blokkhuset, tauet løper skeivt i blokka, bolten går skeivt gjennom blokkhuset.

Tau

Levetiden på tau varierer etter hvilket materiale de er laget av og hvor godt det blir tatt var på. Som hovedregel blir plast nedbrutt av solens stråler mens naturfibre råtner pga. vann.
• Kontroller at tauet løper fritt i riggen og ikke skamfiles mot andre deler.
• Vær sikker på blokkenes størrelse passer til tauet. Det skal vær god plass til tauet og skiven bør være 6 ganger tauets diameter. For små blokker kan være farlig å seile med da tauet ikke vil løpe ordentlig, og samtidig vil det bli utsatt for mye slitasje.
• Vurder om det er nødvendig/mulig å kle deler hvor tauet blir utsatt for ekstra uunngåelig slitasje (f.eks. i skivgatt eller hvor det står mot gaffelen).
• Om mulig, rigg ned tauene når de ikke er i bruk om vinteren eller i opplag. Plasttau oppbevares i mørke, mens naturfibertau henges opp tørt og luftig. Det er bra å smøre tauene, som trenger det, når de tas ned så de kan få tørke innen de skal opp igjen.

• Hampetau må enten smøres eller barkes for å vøre motstandsdyktige mot råtesopp. Når de blir bleke trenger de ny behandling. Tjæret hampetau må ikke smøres så mye at det samler seg et tykt lag tjære på dem, da vil de bli stive og uhåndterlige.
• Plast- og manillatau blir flassete når de er utslitt, enten av bruk eller av sola. Åpne opp tauet og krass på kanten av kordelen med neglen. Om halve garn kan klores opp må tauet vurderes å bli byttet. Ved kraftig slitasje vurderes hvilke tiltak som må tas.
• Om hampetau mister sin spenstighet og blir helt slapt/dødt må det vurderes å bytte det.
Ved kaftig slitajse sjekkes hampetau som ved plast/manila og det vurderes hvilke tiltak som må gjøres.
• Ender må alltid være taklet.
• Tau må holdes opp fra dekket, om det blir store kveiler som ikke passer på naglen kan det være nødvendig å sette opp stroppe så kveilene kan henges opp i f.eks. vantet.

Sikkerhetsutstyr

• Fot-og ryggperter
Kontroller spesielt endene og innfestingen av pertene. Disse wirene er gjerne kledde, så skader innenfor kledning og smerting kan være vanskelig å oppdage. Før hver sesong må man kontrollere at pertene er smidige, ved å bøye, og rulle bøyen av gårde. Virker de stive må de gjerne byttes, og dersom det renner rustvann ut noe sted skal de byttes.
• Vevlinger
Kontroller vevlingene og innfestingen av disse. Ved minste tegn på svakheter skal de skiftes ut.
• Nett under baugspryd
Kontroller at nettets tauverk er helt og ikke i oppløsning. Sjekk spesielt områder hvor nettet er festet ved at det er tredd gjennom kjettingløkker, eller ligger an mot andre deler.