Nå som vi ved Hardanger fartøyvernsenter er i gang med å lage rigg og beslag til R/S 4 “Feie” har vi studert et fotografi av denne båten til det kjedsommelige. Du verden som jeg skulle ønske at det fantes flere bilder av båten fra den samme perioden, slik at detaljene trer bedre fram. Det er jo ikke sånn at vi bare kan hente detaljer fra andre skøyter og tro at sånn har det vært på alle skøyter.
Knut von Trepka har skrevet en flott bok om R/S 1 Colin Archer, og beskrevet riggdetaljer på denne. Det er en fare for at den illustrative boka har blitt skøyteeieres retningssnor for hvordan en skøyte var, og bør rigges. Når det er sagt vil jeg si at jeg har hatt og fortsatt har stor glede av von Trepkas bok! Vi må bare ikke glemme at losskøytene ikke var rigget som en redningsskøyte, ei heller en skøyte bygd for lystseilas eller fiske. I denne bloggen vil jeg vise noen eksempler på hvordan man har strammet opp vantene på forskjellige skøyter. Det ser ut til at svært mange har gått for enklere løsninger enn de tunge redningsskøytene.
Foto: Knud Knudsen, fra nb.no
R/S 19 “Halten” og de andre redningsskøytene har hatt røstjern som er boltet til skroget med flere bolter. Tre røstjern på hver side til stormasta og ett eller to til mesanmasta (R/S 1 Colin Archer ser dog ikke ut til å ha hatt vant på mesanmasta fra skapelsen av). I øvre ende av røstjernet sitter det en jomfru og tilsvarende i nedre ende av vantet. For å stramme opp vantet går det et tynnere firslått hampetau, taljerep, mellom jomfruene. Taljerepene strammes godt opp og støtter masta sideveis og akterover. Ut fra gamle fotografier ser vi at dette har vært en vanlig metode på de tyngre fartøyene. Med tyngre tenker jeg da på redningsskøyter, fraktefartøy og fiskefartøy over en viss størrelse.
Foto: Ernst Furuhatt, Nordlandsmuseet
Jomfruer og taljerep på jekta Anna Karoline, slik det var vanlig på fraktefartøyene. Her bendsler Sarah Sjøgreen fast styretreet i overkant av jomfruene, for å hindre at vant og taljerep snor seg.
Losskøyter og lettere skøyter
Foto: Rolf Sundt Sr., tilhører Norsk Folkemuseum
På denne lille skøyta har man ett vant som man har strammet opp med en kjettingstump og en bjørn, eller en smidd vantnål om man vil.
Foto fra nb.no Wilse, Fredrikstad 1907
Her ser vi en fiskeskøyte hvor man også har brukt kjetting i stedet for sytau. Veldig stramt ser det dog ikke ut til at vantene står.
På losskøyta “Sjøløven”, nr 65, ser vi at båten har to vant, og at de er strammet opp med sytau mellom røstjernet og vantet. Vi ser også at da er vant og røstjern utstyrt med en bøyle som gjør det mulig å ha mange omganger med sytau uten at det skjærer seg i hverandre. Det ser ut til å ha vært vel så vanlig løsning som å ha jomfruer på losskøytene.
Foto fra nb.no Wilse, Nevlunghavn 1907
Røstjernet på denne skøyta, ja for den har kun ett røstjern, har et øye formet for sytau, og er kun boltet med én bolt gjennom hudplanke nr 2 ovenfra. Det er ikke uvanlig om vi skal tro på eldre foto.
Foto fra nb.no Wilse, Nevlunghavn 1907
Denne skøyta var også utstyrt med kun ett røstjern og ett vant. Her ser vi at røstjernet er laget med et lite øye med en større sytausbøyle i.
Utsnitt av foto fra Galleri nor. Wilse Norsk folkemuseum NF.W 02101
Hva ser vi her? For meg ser det ut som om man har spleiset vantet fast i en snurpering, ett stort og ett lite øye, og brukt den som sykause. Her har man også kun ett vant, og røstjernet er boltet med to bolter.
Foto fra marcus uib.no ubb-wil-m-208
Dette bildet fra 1927 viser at vantene står med strekkfisker. Kun ett vant på hver side av båten.
Som vi får øye på når vi studerer gamle fotografier er det mange måter å gjøre ting på. Når vi rigger opp vår private båt kan vi velge å gjøre ting slik vi synes det er best, eller kanskje bare det er best beskrevet. Når vi beveger oss over i båter som er verna av Riksantikvaren må vi dokumentere og se om akkurat riggen på vår båt, eller båttype har noen særtrekk. Det synes jeg er artig og det er spennende å se seilskøyter som er rigget annerledes. De har ikke alle vært rigget som RS1 Colin Archer.
Har dere sjekket med Feie kommune kanskje har et bilde.Eller noen som bor på feie.Losstasjonen har sikkert bilde av gamle los skøyter.
LikeLike
God ide Jan-Fredrik!
LikeLike