Skrevet av båtbyggerlærling Emilie Hansen Weydahl
På seinsommeren la seilskøyta Ariadne til kai her ved Hardanger Fartøyvernsenter for å få utbedret enkelte råteskader på ruffsidene. Etter hvert som vi demonterte deler av ruffen tredde større og alvorligere skader fram i lyset. Flere hovedbjelker måtte skiftes og det samme måtte kravellene til både ruff og cockpit.
Foto Hege Løken Harreschou
Når vi båtbyggere normalt legger dekk og kraveller på en ny båt er alt åpent og tilgjengelig, men her skulle vi gjøre arbeidet uten å fjerne det aller meste av dekket. Det gjorde at vi måtte gå fram på en litt annerledes måte enn ved et nybygg, og her vil jeg fortelle hvordan vi fikk på plass de nye kravellene.
En kravell er en langsgående dekksbjelke som forsterker dekket der det er brutt av dekkshus, cockpit eller luker. Kravellene blir ramma som dekkshuset står på på sidene, samtidig som de forkortede dekksbjelkene, stikkbjelkene, er felt ned i kravellene. Fellingene er ofte gjort med svalehaler (de er sinkla inn).
På seilskøyta Ariadne fra 1965 ble det altså funnet råte i alle kravellene rundt cockpit og dekkshus. Dekket var skiftet for rundt fem år siden og de fleste stikkbjelkene var i grei stand. Både dekk og stikkbjelker var det ønskelig å beholde. Fordi dekket og stikkbjelkene skulle beholdes, måtte kravellene først felles ned i dekksbjelkene og deretter skubbes utover. Når det ble skubbet utover skulle det fange endene av alle stikkbjelkene. Det var derfor ikke mulig å bruke de gamle svalehalene på stikkbjelkeendene. Disse ble kappet til rette tapper.
Vi sagde ut de nye kravellene slik at de fulgte springet på båten. De gamle kravellene ble brukt som maler, og vi kopierte vinklene fra de gamle. Inn forbi endene av stikkbjelkene la vi kravellene slik at endene hvilte på hovedbjelkene i hver ende av ruffen. Siden ruffsidene og kravellene på Ariadne er buet måtte vi bøye de nye kravellene i den korrekte fasongen. Dekket som lå inntil ruffsidene hadde den samme fasongen, og ved å legge noen jevntykke klosser mellom dekket og kravellen kunne vi spenne dem inn til de lå an mot endene av stikkbjelkene. Så merket og kappet vi lengden av kravellene slik at det ble en 30 mm overlapp på hver av dekksbjelkene.

Deretter merket vi opp kravellenes ender slik de skulle felles ned i dekksbjelkene. Disse skulle felles omtrent halvt om halvt. Nå som vi hadde kravellene nedfelt i dekksbjelkene lå de et hakk for langt inn i ruffen, for de lå altså på innsiden av stikkbjelkene. Nå kunne vi streke opp hvor og hvor mye endene av stikkbjelkene skulle inn i kravellene.



Når vi nå hugde vekk for endene av stikkbjelkene i kravellen, hugde vi tilsvarende spor i dekksbjelkene, slik at det var rom for å skubbe kravellen ut og fange opp alle stikkbjelkene.




Imponert over metoden dere fant fram til her.Bra skrevet, men ikke mulig å forstå uten bildene.
LikeLiked by 1 person
Godt bildene var med 🙂
LikeLike