Vi legger dekk i øst og vest, og jammen meg i nord også.

Å ha et godt tredekk blir ansett for å være bedre å gå på enn et ståldekk. Dessuten tar det seg så mye bedre ut enn ståldekket, og jeg ser ikke bort ifra at det også var en mye billigere løsning med tredekk i en tid hvor man klinket sammen stålskjøtene. Derfor finnes det mange historiske og vernede stålfartøy med tredekk. Ulempen med et tredekk er at det krever daglig eller i alle fall hyppig vedlikehold. Det skorter det litt på ettersom de samme fartøyene ikke er i daglig bruk lengre. Resultatet er at tredekkene råtner raskere enn tidligere, og det er der vi kommer inn i bildet. På samme vis som måkene som svever rundt fiskefartøyene, sirkler båtbyggerne om de vernede stålfartøyene med tredekk. Vi skriker, men oftest er det om vedlikehold. Noen ser nok på oss som åtselsfugler som kommer når råten har fått tak og dekket er i ferd med å gi opp kampen. Selv ser jeg på båtbyggerne som båtdoktorer som gjør sitt beste for at båten skal overleve en stund til. Er det noen som burde fått en doktorgrad for arbeidet sitt, så er det båtbyggerne. De fjerner råte og sopp, gjør kirurgiske inngrep og legger inn proteser og skifter ut deler. De er håndverkere på samme nivå som en tannlege eller kirurg, men i en litt større skala.

2023/2024 ser ut til å bli det helt store dekksleggings-året for Hardanger fartøyvernsenter. For øyeblikket har vi tre pågående oppdrag hvor vi legger dekk på stålfartøy. Ett arbeidslag holder til i Norheimsund, hvor det legges nye dekk på ferga “Jøsenfjord”. På Rognan i Nordland er et annet arbeidslag i gang med å skifte ut båtdekket på det gamle hurtigruteskipet “Gamle Salten”. Et tredje arbeidslag er på Åland hvor det legges nytt bakkdekk på barken “Pommern”.

Gamle Salten

Gamle Salten, foto Osmund Enga. Over båtdekket, på samme nivå som flagget i akterkant, er det “et slags drivehus”. Det er ikke originalt og skal fjernes. Det er inne i drivhuset og helt akter til flaggstanga vi nå er i ferd med å legge nytt dekk.

Randplankene på “Gamle Salten” er mange og lange. Rundt hjørner er det lange kurver og det er ganske tidskrevende å få alt til å bli så bra som det er nødvendig å ha det for driving.

Det er flere nedganger i dekket, og også disse krever en innramming i form av randplanker.

Her har vi begynt å legge dekket på “Gamle Salten”.

Vi legger dekk fra flere kanter og som vi ser er breddene på dekksplankene av svært forskjellig bredde. Det er ekstra tidskrevende, men desverre nødvendig ettersom plankene skal flettes sammen men gamle planker.

Jøsenfjord

“Jøsenfjord” utenfor Natvigs Minde i Stavanger. Foto Jone Laugaland. På “Jøsenfjord” har vi lagt nytt dekk inne i det brune huset midtskips, dvs salongdekket, og er nå i ferd med å avslutte bakkdekket, dvs over det hvite partiet forut.

Dekket på bakken er lagt og pusset på “Jøsenfjord”

Pommern

Over bakken på bark “Pommern” er det lys i leiligheten. Det er dekkslegging på gang også her.

Randplankene har kommet på plass, og når vi fester de nye plankene er det viktig å bruke de gamle hullene. Opp gjennom årene (etter at skipet gikk ut av drift) har dekket vært skiftet flere ganger, og man har av ulike årsaker boret nye huller i stålplater og dekksbjelker. Vi forholder oss nå kun til de originale hullene.

Det er en del fasong i forskipet, og som vi ser har vi vært nødt til å lime sammen planker for å få bredden som er nødvendig for å følge fasongen. Innenfor randplankene ligger hakkeplankene klare til å bli bearbeidet.

Det ligger en tykkere planke i langskips retning et stykke inn, slik at det blir et eget felt med dekk helt ytterst i akterkant av bakken. Her har Raban fylt opp med planker.

Raban Stumme i arbeid på “Pommern”

Thomas, Madeleine og Raban i arbeid på bakken.

Thomas fester dekksplanker

Raban dorer ned en bolt. Poorhammeren har han smidd sjøl, så dette er en allsidig og nevenyttig kar!

Madeleine tynner ned en planke i akterkant. Her skal det nemlig legges en planke ovenpå slik at dette kan drives.

Dette var så langt vi var kommet med dekket på “Pommern” fredag 17 november.

Båtbyggerne som er i gang med å legge de forskjellige dekkene ser fram til å kunne reise seg opp, og rette ut rygg og knær etter lang tid på huk. Men, slik ser det ikke ut til å gå med det første. I Stavanger ligger MS “Sandnes” og venter på en større dekksjobb, fullriggeren “Sørlandet” ønsker nytt hoveddekk i løpet av sommeren og barken “Statsraad Lehmkuhl” vil få frest opp sine gumminater, og så må vi ikke glemme at vi har “Jøsenfjord” liggende på fartøyvernsenteret. Her mangler det kun 2 dekk til. Her er ingen grunn til å reise seg opp enda.