Over noen måneder har vi laget en ny mastetopp med beslag, utkikkstønne og tilbehør til ishavsskuta Polstjerna. Fartøyet står på land i Tromsø. Ja ikke bare på land, men i glasshus. Og det å være i glasshus skal man være forsiktig med. I gjennomgangen fra ute til inne var det oppstått lekkasjer og masta var råteskadd. Skadene var så store at man var redd hele masta skulle kunne brekke og gå gjennom taket. Derfor har museet vært stengt for publikum siden 2017. Det er trist, og derfor ble vi bedt om å lage en løsning som ga tett tak og en ny mastetopp.

Første gang jeg så Polstjerna var 20 år tidligere. Da sto båten på slipp og jeg var bedt med av Riksantikvarens konsulent Torstein Arisholm for å se og komme med en uttale om landsetting eller fortsatt bruk på sjøen. I tillegg til oss var tidligere inspektør for Skipskontrollen Kåre Noreng.

Polstjerna på land i 1997. I midten Halfdan Jakobsen, som fikk båten bygd i 1949. Til høyre for ham står Arisholm og Noreng og diskuterer.

Foto Morten Hesthammer/Hardanger Fartøyvernsenter

Venneforeningen ønsket å ha båten til bruk på sjøen, mens Jakobsen mente han hadde gitt båten bort for at den skulle stå på land som et monument over ishavsskutene i Tromsø. Nå skulle vi komme med en uttale. Konklusjonen ble at det var såpass mye skader i skroget at dersom den skulle være brukendes på sjøen måtte innredning ut og arbeidet bli så omfattende at autensiteten ville bli forringet. Innredningen var flott med ådringer osv. Det endte som vi forstår med landsetting. Det i seg sjøl løser ikke alle problemer, men noen. Det skal jeg ikke ta her.

I oktober 2022 reiste vi fra Hardanger Fartøyvernsenter til Tromsø. Målet for turen var å kappe toppen av hovedmasta, ta mål for kopiering, og så reise hjem igjen. Vi var heldige. Været var toppers med sol og vindstille. Vi fikk masta ned, kappet både den og wirene som holdt den.

Nordic crane har tak i både mastetopp og korg med arbeidsfolkene. Det gylne snitt er gjort og som vi ser er masta nå delt i to.

Foto Morten Hesthammer/Hardanger Fartøyvernsenter

Mastetoppen hadde råte gjennom taket og det var ikke godt å få det tett. Her ser vi skadeomfanget i snittet, og vi ser at det er spesielt rundt den elektriske kabelen som er frest inn i masten av råten har herjet. Noen fare for at den skulle brekke var det ikke i første omgang, men det å få ferskvann inn i bygget og på båten over tid var heller ikke bra.

Foto Morten Hesthammer/Hardanger Fartøyvernsenter

I løpet av det året som har gått siden vi var i Tromsø sist har vi brukt til å lage de tingene som skal til for å få en ny mastetopp ovenpå glasstaket. Vi hadde Sweco inne for å vurdere hva vi burde gjøre for at taket skulle tåle vekten av en ny mastetopp. Det var nemlig av høyeste prioritet å få taket tett. Sammen med Sweco og Polarmuseet/UiT falt vi ned på bruke den gamle masta som fundament for den nye toppen. Dermed var det ingen inngripen i selve huskonstruksjonen.

Erik Sunde Apelthun tok fagprøven sin ved å lage en ny mastetopp, og den ble laget hol.

Erik i gang med å lage ny mastetopp til Polstjerna. Den er limt sammen av 8 bord som er 40 mm tykke, høvlet rund, smørt inn med epoxy både innvendig i utvendig. Treverket var godt nedtørket og deretter hermetisert.

Foto Morten Hesthammer/Hardanger fartøyvernsenter

Masta er rundet og beiset før glassering.

Foto Morten Hesthammer/Hardanger fartøyvernsenter

Også utkikkstønna er limt opp av deler, smurt med epoxy og glasset inn på utsiden.

Foto Morten Hesthammer/Hardanger fartøyvernsenter

I smia laget Seppe alt vi hadde bruk for av beslag, både kopier av de gamle masterbeslagene, men også beslag for å lage en god overgang fra de gamle vantene og over til de nye over taket. Wirene fra masta skal nemlig gå helt ned til skroget slik at båten tar kreftene som tidligere uten å belaste selve bygget. Vi fant en god løsning synes vi selv.

Overgangsbeslaga som forbinder wirene fra båten er festet til treverket i bygget. Her ser vi Thor Inge Haltvik borer gjennom to øyer slik at retningen følger wirenes naturlige vei opp mot mastebeslaget. I bakgrunnen ved hodet hans ser vi en gjenget bolt som går opp gjennom takplata. Denne er av 28 mm kryssfiner der wirene går, og begge sider er kledd med aluminiumsplater. Over taket er festet en øyeskrue til gjengestanga. Det vi kunne gjøre klart før den nye masta ble løftet på plass ble gjort.

Foto Morten Hesthammer/Hardanger fartøyvernsenter

De siste detaljer er klargjort og Thor Inge er klar for oppdrag over tak sammen med Sarah Sjøgreen som sitter og avslutter innfestingen av wire.

Foto Morten Hesthammer/Hardanger fartøyvernsenter

Den nye mastetoppen med tilbehør er i lufta og korga for Thor Inge og Sarah tar også en liten svingom.

Foto Thor Inge Haltvik/Hardanger fartøyvernsenter

Sarah og Thor Inge fester wirene til boltene i taket og forbinder dermed wirene over taket sammen med dem som er under taket.

Foto Morten Hesthammer/Hardanger fartøyvernsenter

Ettersom Thor Inge er faglært glassmester og viste stor innsikt i hvordan taket over Polstjerna er bygd opp fikk han ansvaret for å ha alt klart til plateskiftet i forbindelse med oppdraget. Her monterer han tilbake aluminiumslistene som dekker over skjøtene.

Foto Morten Hesthammer/Hardanger fartøyvernse

Vår største frykt underveis var vind og styggevær. Vi hadde en avtale med Nordic Crane om løft mandag 12 juni, dvs i morgen. Da er det meldt 9 m/s vind og regnbyger. Heldigvis så vi muligheten for å bli klare til løft på fredag og Nordic crane stilte opp, både fredag og lørdag. I vindstille og solskinn. Dermed slapp vi unna med skrekken, og vi ser på oppdraget som en suksess. Mission accomplished, og da går det nok ikke veldig lang tid før museet igjen åpnes for publikum.

Foto Thor Inge Haltvik/Hardanger fartøyvernsenter

Båten sett ovenfra

Foto Thor Inge Haltvik/Hardanger fartøyvernsenter