Bilder og tekst av Emilie Hansen Weydahl

Morten og Tor Inge har vært så flinke til å gi oppdateringer fra Pommern, så nå må vi på Gamle Salten komme med en rapport fra nord. Vi er nå ferdig med vår fjerde periode på passasjerferja Gamle Salten. Ferja ligger for tiden på Rognan, midt mellom Kai Lindes båtbyggeri og Saltdal Verft. Skipet ble bygd i 1953 i Brevik og gikk i perioder som avløserskip til Hurtigruten.

På Rognan har gradestokken har til tider krøpet ned mot 17 minus, men arbeidsgjengen har vært ved godt mot likevel. Holder man et godt arbeidstempo, så holder man varmen. Vi jobber to uker på og en uke av. Første periode gikk med på å rive det gamle dekket. Dekket er av furu og har antageligvis vært på båten siden 1967. Dekket er preget av tidens tann og er modent for utskiftning. Under riving av dekk fant vi store mengder sopp og råte. En positiv overraskelse var at stålet har holdt seg bra. Det var lite tegn til tæring på stålet, til tross for det fuktige dekket.

Riving av dekk. Her kan man se at de hvite soppsporene har spredd seg under store deler av det gamle dekket.

Her begynner vi å bli klare til å legge nytt. Stålet under ser veldig bra ut!

I den andre perioden la vi randplankene og i tredje og fjerde periode la vi dekk. Randplankene er breiere enn de vanlige dekksplankene og legges ut mot rennesteinene, det vil si ut mot skutesida, og de legges rundt chasinger, trappenedganger og dekkshus. De fleste randplankene har mye fasong og må skjæres til med sirkelsag.

Her er en av randplankene som skal akter på dekket.

Boltene er sveisa direkte på dekksbjelkene. De er altså ikke festet med mutter på undersiden, dette hadde blitt vanskelig fordi det er himling under dekksbjelkene, så det er ikke mulig å komme til.

Dette er sånn vi gikk fram når vi la dekk:

1. Vi tilpasset først planken. Randplankene måtte skjæres i fasong. Noen av de vanlige dekksplankene måtte også gjøres smalere, sånn at de fulgte det gamle plankeløpet. En del planker kunne vi bruke sånn som de var. Dekksemnene ble levert av Alvdal skurlast, og hadde ferdig freste nat og faskant på undersiden. Støt (enden som møtes neste planke) måtte og sages til.

Henri sager til en smalere planke.

• Vi la så planken ned på plass. Vi siktet over linjene for å passe på at plankene fulgte et fint løp. Kanskje måtte vi kile planken inn litt mer på en plass for å få en fin linje.
• Vi boret så hull gjennom planken der det skulle være bolter. Vi passet på å bore litt ned i stålbjelkene i tillegg, så fikk vi et tydelig merke der bolten skulle være.
• Så kunne planken tas opp igjen. Hullene gjennom planken ble forsenket, og eventuelle nat i plankeendene ble laget til.
• Der boltene skulle være, slipte vi ned til rent stål. Vi punktet boltene på plass med en sveisepistol. Peder pinnesveiste så alle boltene fast.

Her er boltene punkta på plass, men ikke pinnesveist.

Sveisepistolen

                                          

  Peder sveiser bolter.

• Vi smurte stålet der planken skulle ligge med kaldasfalt. Vi var spesielt nøye med å få smurt sveisen, så den ikke ruster.
• Så kunne vi legge planken på plass igjen. Den ble tredd ned over boltene. Vi festet den med skive og mutter i de forsenkede hullene.

Georg slår plankene ned på plass.

For å få litt fortgang i det la vi gjerne tre-fire plankelengder om gangen.

Akter hakket vi inn plankeenden i randplanken. Denne randplanken blir da hetende “hakaplanken”. Vi passet på å alltid sage neste hakk før plankene ble lagt ned, da fikk vi nok plass til å sage med sirkelsaga.

Plankene blir hakka inn i hakaplanken. Dette gjøres for å unngå veldig tynne, spisse plankeender.

På store deler av dekk var det strekkplater, det vil si større stålplater som stiver opp dekk. Her kunne vi støte plankene butt i butt. Der plankene måtte støte på en bjelke, lagde vi en lask. Vi brukte en mal til å merke opp på begge plankene som skulle støtes mot hverandre.

Laskemal

Lask. Her må det også lages nat.

Vi lot ett område stå åpent, sånn at vi fikk opp de siste lange plankene.

Det er viktig å understreke at selv om det aller meste av dekket er nytt, så gikk prosjektet ut på å restaurere det gamle dekket etter antikvariske retningslinjer. Gamle Salten har vernestatus hos Riksantikvaren, det gav oss noen begrensninger når vi skulle legge dekk. Vi måtte beholde så mye som mulig av det gamle dekket og vi måtte følge det samme plankeløpet. Der det tidligere var en smal planke, måtte vi legge en smal planke, og der det var en breiere, måtte vi legge en breiere.

Nordnorsk Fartøyvernsenter har gjort en god dokumentasjon av det gamle dekket, med en 3d-modell. Den har vi brukt mye underveis i prosessen. Det gamle dekket var i veldig dårlig forfatning, så det var ikke mye vi kunne la stå igjen. Vi merket og demonterte alle de gamle plankene som skulle beholdes og freste nye nat i de før de ble lagt på plass igjen. Det tar litt ekstra tid å flette inn nye planker med de gamle, men selv om det hadde vært billigere å rive alt, for å så bygge et helt nytt dekk, så var det viktig for oss å bevare mest mulig av det gamle dekket på grunn av vernestatusen til båten.

Nytt dekk blir flettet inn med det gamle.

Det var noen punkter der vi måtte avvike fra det gamle dekket, og det var derfor enda viktigere å beholde noe av det gamle, slik at det i framtiden vil være mulig å se hvordan det var originalt. Blant annet fikk vi ikke tak i samme type mutter som var i det gamle dekket. Det var brukt en mutter uten skive med innvendig sekskant. Vi brukte vanlig M10 mutter med skive. Vi fikk heller ikke tak i samme type sveiseapparat som hadde blitt brukt. Når det gamle dekket ble lagt, ble det borra litt romme hull til boltene, med forsenkning til propp. Planken ble lagt på plass, og boltene ble sveist på stålbjelkene gjennom planken. En liten keramisk kopp som ble satt på enden av bolten, beskyttet planken mot sveisesprut. Vi fikk tak i en lignende sveisepistol, men den var ikke mulig å bruke gjennom de borede hullene i planken. Vi måtte derfor tre planken ned på boltene, i stedet for å sveise boltene gjennom planken. Pistolen var heller ikke kraftig nok til å feste boltene skikkelig. Vi brukte den kun til å punkte fast boltene før Peder pinnesveiste de skikkelig. Slike avvik klarerte vi med Ivar Hoflandsdal som er fartøyvernrådgiver i Nordland fylkeskommune.

Original bolt med en litt spesiell mutter.

Etter fjerde periode på Rognan er det kun en liten åpning helt akter på dekket som gjenstår. Den skal tettes igjen på nyåret. Så blir det å gå i gang med propping, sletting og nating.