Da “Stord 1” ankom Hardanger fartøyvernsenter var lugarområdet et åpent rom omsluttet av skrogets nakne stål. Her skulle det nå lages 7 lugarer. Ville det være mulig, og samtidig få det beboelig? På bildet har vi laget spikerslag for dørken. Dette flyter løst ovenpå tanktoppen.

Straks spikerslagene på dørken var klare laget vi selve dørken.

Skutesidene skulle også kles med treverk, og da ikke kun ett lag panel men to. Panelet må selvsagt festes til noe, og her lager Arne Jostein Jensen spikerslag på skutesidene.

Spikerslagene på skutesidene er på plass og her spikrer Jørgen fast det første laget med panel. Ofte var dette første laget rupanel. Ru panel henspeiler sannsynligvis til at disse bordene ikke var høvlet, men hadde en ru overflate etter saga. Rupanelet kunne settes opp av kantede bord, og da ofte uten not og fjør, men stundom hadde det det også.

Mellom det første og andre laget med panel på skutesidene er det lagt forhudningspapp. Fra gammelt av ble det enten brukt papp, som her, eller tjærefilt. Denne siste er tykkere, men også litt ujevn i strukturen. Dette andre laget med panel som Martin her jobber med blir den synlige flaten. Disse bordene er faspanel på D/S Stord 1.

I et prosjekt som dette er det ingen fred å få. Straks man er ferdig med en ting venter neste oppgave. Her har vi satt opp spikerslag i himlingen og montert en ramme for skilleskottene mellom gang og lugarer.

Her ser vi innover gangen og fram mot skarpen. Alle stenderne mellom bunn- og toppramme er på plass og gir et inntrykk av gangens og lugarenes størrelse. Stenderne markerer hvor dørene til lugarene kommer.

Det begynner å flaske seg. Rommene er skilt ifra gangen, og lengst fra oss ser vi en bunnramme som viser hvor skillet mellom to lugarer kommer. Hmm, mannskapet får ikke stor plass å boltre seg på i hver lugar!

I enkelte lugarer får man rør av ymse slag oppunder dekket over. Disse er kasset inn.

Lysventilene ligger tett oppunder dekk i disse lugarene. Det betyr at vi må avgrense himlingen, og dette er gjort slik. Grunnen til at ventilene sitter så tett oppunder dekket er at de må være over vannlinja. Mannskapslugarene er nemlig langt nede i båten, og dørken godt under vannlinja.

I hver lugar, med unntak av en, var det skap for hvert medlem i lugarene.

På den lugaren hvor det ikke var skap ble det laget en skuff for beboeren. Her skulle de personlige eiendelene oppbevares. Det var regelverket.

En vask ble montert i hver lugar, og under vasken ble det laget en mahogniramme for å støtte oppunder vasken.

Også sjøfolk liker å dandere seg når de skal på land og møte andre mennesker. Et speil er montert på hver lugar. Selve speilrammen har en kjerne av furu med en profilert mahognilist på utsiden. Det ser ganske elegant ut!

Listverk og overflatebehandling er en viktig del av synsinntrykket. Her er Emilie i gang med å male dørklister.

Samtidig grunnet og malte Eivind lugarene.

Det var ikke alle i mannskapet som fikk egen lugar før langt etter den annen verdenskrig. Her ser vi hvordan man hadde det i en tomannslugar om bord i Stord 1. Her er alt innenfor rekkevidde.

Noen får vanlige køyer å sove i, men i denne lugaren er det sofabenk. På denne kunne man selvsagt sitte, men det var også soveplassen.

Som noe av det siste som kom om bord var trappa. Denne er laget etter et nyere regelverk, altså med en stålkjerne og ikke en ren tretrapp.

Trappa er tung, og vi vil nødig skade den. Derfor ble den buksert om bord med håndemakt og kjærlighet. Det ble elegant da den var på plass.

De gamle kranene fikk nye pakninger. Så satser vi på at alt fungerer.

Nye kroker i gammel stil. Legg merke til at skruene har sporet samme vei. Det legges det alltid vekt på når man monterer listverk og slike “pyntebeslag”.

Trappa ferdig montert og listet. Veien ut er klar, så da pakket vi oss ut og slapp D/S Stord 1 sitt mannskap til. Takk for oss og lykke til for fartøyets mannskap.