Skrevet av smed Seppe Lehembre
Jomfruene er forløperen til strekkfisken. De består av runde jomfruer med hull til tau. Rundt jomfruen er det et beslag eller en stropp. Jomfruene fungerer i par. En er festet til et røstjern som er boltet fast i skroget. Partneren er festet i et vant. Et tau, taljerepet, blir sydd gjennom paret og strammet opp. Slik blir masta fiksert sideveis.
Galeas “Søblomsten” skal ha jomfrubeslag smidd i 22mm rundjern. Den har fire vantepar til stormasta og tre til mesanmasta, noe som gir 28 beslag. Det er en real serie, slik går jeg fram.
Jeg starter med en kort bøy (vinkel er avhengig av diameter på jomfru). Denne er framtidig sveiseleppe. Jeg smir hjørnet noenlunde skarpt.
Jeg laget kjørnemerker som markerer plasseringen av de andre hjørnene og smir det skarpt. Samtidig smir jeg et parti flatt på langsida som blir anleggsflate for sveiseleppa. Lengde senterlinja fra hjørne til hjørne gir diam hull. 12,8 cm gir 24mm hull i dette tilfelle.
Jeg bøyer et kvartslag fra begge hjørner slik at sveiseleppeemnet står i lengderetning stanga. Dette for å gjøre utsmiinga av sveiseleppa enkelt. (Jobber horisontalt i maskinhammer eller på ambolt).
Sveiseleppa skal smis konisk i to plan. Smal i tuppen fordi den skal sveises inn på ryggen av et rundtjerna, og tynn i tuppen slik at den er lett å smi inn.
Jeg sliper nesten alltid sveiseflatene rene for glødeskall for å sikre god heft. I tillegg sliper jeg tuppen avrundet og bratt skrå mot anleggsflaten (vises ikke på bilde). Dette for å sikre fin innsmiing av tuppen.
Jeg legger emnet med sveiseleppa opp og varmer opp det beine partiet mellom kvartslaga. Jeg har på boraks på sveiseleppa som nå er fri for glødeskall og har passe temperatur (mellomrødt), og bøyer øyet ferdig. De skarpe hjørnene vi smidde i starten gir meg en sveiseflate tett på sirkelslaget øyet. En må være nøye med at hjørnene ligger fint overrett. Formen på øyet er ikke nøye på dette stadiet, men jeg prøver å få øyet til å ligge noenlunde sentrert, og samtidig få sveiseflatene til å ligge så tett inntil hverandre som mulig. Dette må skje i en varme for å unngå dannelse av glødeskall (ureinhet).
Når jeg essesveiser starter jeg med en mellomvarme (mørkgult) og har på litt mer boraks i sveisefugen og særlig på tuppen. Jeg «pakker» sveiseflatene helt sammen (det skal være 100% kontakt mellom delene), slik at varmen kan vandre tvers gjennom hele området og det ikke blir dannet noe glødeskall i sveisen.
Med første varme starter jeg med å smi over hele sveiselengden, men har deretter fokus på tuppen av sveisen og smir den fint inn. Denne har ellers lett for å sprette opp igjen.
Før andre sveisevarme kjøler jeg ned hele øyet. Dette gjør at jeg kan bygge opp god sveisetemperatur rett under øyet, uten at denne bli forbrent.
Når jeg smir sveisen ferdig lager jeg den først firkantet, så åttekantet ved å smi hjørnene på diagonalen og går så fint over til ferdig rundt. Jeg passer på å smi tett inn mot øyet ved de første slaga (ikke la deg presses akterut) slik at resultatet blir et rundt øye på en stang.
Jeg smir ferdig i 22mm senke, alternativt smir jeg ned for hånd eller med maskinhammer.
Eksempel på å bli presset bakover. Se kjørnermerke i underkant av øye.
Så runder jeg hullet ved å drive inn en dor og pyntesmir etter behov. Øyet sentres og jeg retter opp emnet.
Vær nøye med oppmerkinga. Avstand fra topphulløyet (anleggsflate framtidig bolt) og ned til bunn horisontal må være likt på begge for at denne bolten skal ende opp vinkelrett. Feil her må rettes seinere, men etter mitt skjønn er det lettere på dette stadiet. Samtidig må lengde senterlinje hjørne/hjørne stemme med ønsket diameter beslag (i dette tilfelle mediummål 163mm).
Jeg har trukket fra materiallengde slik at jeg får en ønsket spalte på 40 mm til et 32 mm rundt røstjern. Innvendig diameter beslag er lik bunnen av det dreide sporet i jomfrua. Disse er dreid på forhånd, før jeg lager beslagene. Litt klaring gjør at beslaget klemmer godt rundt jomfrua når denne blir klinket fast til røstjernet seinere. Etter klinking må det fremdeles være litt klaring slik at jomfru med beslag forblir hengslet og kan bevege seg fritt. Det er viktig at øyene er parallelle. Slurv her spiser opp klaring. Avstand fra toppøye til framtidig jomfru må være slik at vi får litt luft (ca 2 cm) mellom framtidig topprøstjern og jomfru.
Her er partneren til beslaget beskrevet ovenfor, men med samme framgangsmåte. Spalten her er på 70mm for å gi plass til en kraftig støpegods-kause som vantet er bendslet eller spleiset rundt. Derfor er også «armene» mye lengre (ca 145 mm fra topp øye til topp jomfru).
Før vi går videre nå er det viktig at beslaget er rett og beint, rundt sentrert og parallelt i alle retninger. Vi pleier å levere jomfrubeslag oljebrent fordi jeg legger dem på oppvarmet. Vi har god erfaring med dette. Vi gir da stålet et strøk linolje/tjære en gang i året, samtidig som man smører inn jomfrua. Hvis man ønsker galvaniserte beslag bør man rette ut beslaget i bunnen, såpass mye at beslaget smetter over jomfrua. Dette før galvanisering og så prøve å bøye det på plass kaldt. Det får ikke samme passform, og vi ser at gamle beslag ble lagt på varmt.
Jeg oljebrenner beslaget utenom bunnpartiet. Så varmer jeg dette området mørkgult. På beslag med korte armer bolter jeg fast kraftige flattjern til hvert øye, slik at jeg har reale håndtak. Da kan jeg, i én varme, åpne opp belaget, smette det over jomfrua og lukke igjen. Jeg jobber i ett plan slik at øyene møtes igjen parallelt. En kjapp tur innom skrustikka for en ekstra klem, rask børsting av glødeskall og så rett ned i bøtte med linolje for nedkjøling og oljebrenning. Og snipp snapp snute…
Hardanger Fartøyvernsenter 