Gjøa. Støv/Dust!

Båtbygging med moderne verktøy kan være en støvete affære. Nå som vi skal legge garnering er det viktig at plankene får anleggsflate på flest mulig spant. Da Gjøa blei satt i stand på 1970-tallet var det aldri meningen at det skulle legges inn garnering. Derfor har man heller ikke vært så opptatt av at innsiden av spantene er helt på linje. Selv om det ser overraskende bra ut er det enkelte kanter, og enkelte spanter, som må trimmes for at garneringsplankene skal ligge godt nok. Ungdomslaget, som jobber inne i Gjøa, er akkurat nå i gang med å slette spantene med elektriske høvler. Støv og spon slynges ut og gjør tilværelsen lite hyggelig inne i båten. I tillegg må vi passe på at støvet blir inne i båten, og ikke spres rundt i museumslokalet hvor det finnes mye sensitivt elektronisk utstyr. Derfor må alle båtbyggerne bruke støvmasker under arbeidet. Helst skal vi bruke briller også, men når man puster i støvmaska dogger brillene opp med det samme. Derfor hender det at man velger det nest beste og går uten briller.

Boat building with modern tools is a dusty affair. Now that we’re going to fit the ceiling, the planks on the inner hull, it is important to plane the inside of the frames so that all of them will get in touch with the planks. When Gjøa was restored in the 1970s they never thought to bring her back with ceiling and all. Therefore, they did not spend time to align all the frames on the inside. Although, it actually does not look bad at all. There are some edges and some frames that need to be trimmed before we lay the ceiling planks. The Youth Team, who are working inside of Gjøa, are now trimming the frames with electric planers. Dust and wooden shavings are thrown out these electric machines, and makes life for the boat builders rather dusty inside the boat. In addition, we must be careful and keep dust from flying out of the boat and into the museum. The museum that surrounds the boat is fully equipped with sensitive electronic equipment that does cannot stand dust as well as the boat builders . They are using dust masks when working. The best would be to wear safety glasses as well, but when you breathe into the dust mask the glasses fog up immediately. Therefore, it happens that some choose the next best thing and go without glasses.

Når vi sletter spantene bruker vi en slettestokk, dvs. en lang, kraftig og fin list. Oftest går vi tre personer på lista, en mot hver ende og en på midten. Når vi trykker den inn mot spantene legger den seg i en fin kurve. Ligger den an mot noen spant og svever utenfor andre må vi fjerne treverk på de spantene som lista ligger an mot. Derfor slår vi merker på de spantene og områdene hvor treverk skal høvles vekk. En vannrett strek betyr at i dette området skal det høvles, mens de loddrette strekene forteller oss hvor mye treverk som må fjernes. Én strek er to millimeter, to streker fire millimeter osv. Etter å ha merket på spantene i hele fartøyets lengde startes høvlene og støvhelvetet på nytt. Det er spesielt redwood spantene som støver så fælt. Våre forfedre, som bygde Gjøa, slapp å bruke både elektriske maskiner og støvmasker. Ifølge vår kollega og høvding innenfor båtbygging i Norge, Kristian Djupevåg, er det derfor de klarte å bygge fartøyene så raskt. De slapp å tenke på strøm og elektriske kabler, maskiner som trengte vedlikehold eller rett og slett ikke fungerte. De brukte øks og skarøks, og fjernet spon i flak. Ganske stille gikk det for seg også. Våre elektriske høvler fra Japan hyler og skriker like ille som jeg forestiller meg at kamikasepilotene gjorde på vei mot målet.

To trim the frames we use a nice knot free batten. Most often, we are three people to bend the batten against the frames, one on each end and one in the middle. When we press it against the frames it bends into a nice curve. Then we see where it touches the frames and where it is just hovering by. Where it touches we mark the frame where wood shall be removed. A horizontal line means that in this area we have to take away some wood. We then make vertical lines to remind us how much wood we have to remove. One line is two millimeters, two linees four millimeters etc. When we have checked and marked the frames throughout the length of the vessel we are ready to plane the frames. That’s when dust start flying like all hell is lose. It is especially the redwood timbers that turns into dust. That is why we have to wear dust masks. Our ancestors, who built Gjøa, did not use either electric machines or dust masks. According to our colleague and retired boatbuilding chief, Kristian Djupevåg, that is why they managed to build the vessels so quickly. They did not have to think about electricity and electrical cables, machines that needed maintenance or simply did not work when they were expected to. They used axes and adzes and removed wood shavings in flakes. Their work was fairly quiet too. Our electric planers from Japan are screaming and yelling as bad as I imagine that the kamikaze pilots did as they flew towards their goal.

I løpet av dagen i dag kommer spantene over livholtet, altså over den skarpe kurven i spantene som er skillet mellom bunn og skuteside, til å være ferdig slettet. Da går det ikke så lang tid før de første garneringsplankene kan bøyes på plass. Men aller først, her må støvsuges og ryddes opp!

Today the frames above the sharp curve between the bottom and the ship’s side were completed. That means we are soon ready to bend and fasten the ceiling planks. But first, we have to vacuum and get rid of some dust!