Utenfor blåser det kald nordavind. Blant materialstablene og fykende snø finner jeg Arild og Peter der de er i gang med å skjære ut og høvle til ishud. De ser kalde og forfrosne ut, så jeg tviler ikke på at de har ishud.
Peter har tatt på seg engangs kjeledress for å beskytte seg mot den kalde inden/Peter dressed in a cheap suit to get protection from the ice cold wind.
I forrige periode merket Thomas og jeg opp plankeløpet på dette siste laget med planker, som også vil bli synlig for all framtid. Arild og Peter har laget seg en mal av fasongen, sånn at vi slipper å jage, altså tvinge bordene i fasong. Da har de hektet noen bord til skroget tett oppunder streken. Disse er forbundet med hverandre og kan løftes ned som en lang og skjør list etter at de har satt sine merker på bordene. For hver alen, sånn cirka 60 cm, tar de mål fra malbordet og opp til streken. Alle målene blir skrevet på malen fortløpende sånn at det ikke er tvil om hvor målet er tatt hen. Etter at målene er skrevet på, og vinkelen fram mot stevnen er streket opp løsner de malen og tar den med seg ut på plankestabelen. Det er nå ishuden umiddelbart slår til. Inne i hallen hvor Gjøa står er det nemlig varmt og selvsagt vindstille. Temperaturforskjellen er så stor at både Arild og Peter var gruske i halsen allerede etter første arbeidsdag.
Outdoors, a cold northerly wind is sweeping across the water and onto our workplace. In between the woodpiles and snowdrifts, Arild and Peter have started to shape and plane long planks for the ice sheathing. They both look cold and frozen.
Arild in action.
In the previous period, Thomas and I made a few lines on the hull. They show us how the planks should run to have a nice curve. Right underneath the uppermost line, Arild and Peter nail a thin board to the hull. As the plank they intend to use is long, they nail several thin boards to each other, making this template. Every two feet or so, they measure from the template to the line. They write all the measurements on the template as they go, so there should be no doubt where the measurement was taken. Thereafter, they loosen the template and bring it outside to the plank stack. That’s when the guys get their own “ice skin”. Inside the hall, where Gjøa is standing, it’s quite hot and there’s obviously no wind. The temperature difference is so great that Peter and Arild had sore throats after their first day back at work.
Blant alle plankene er det ingen problemer med å finne flotte planker som passer til det de har behov for. Plankene fra Materialbanken, Alvdal Skurlag, er av super kvalitet og mange av dem kvistfrie selv om de er oppi 10 meters lengder. Nå er jeg ofte skeptisk til kvistfrie materialer da jeg umiddelbart skjønner at planken er tatt langt ute i stokken og består av mye jeitved. Gjøa skal ikke på sjøen og blir ikke utsatt for naturens elementer. Det er derfor ingen fare for at plankene vil bli angrepet av råte, så derfor er disse kvistfrie plankene helt supre. De er myke og lette å bøye på plass.
There are plenty of planks available, and there is no trouble finding a good plank to match our needs. The wood comes from Alvdal Skurlag and has grown high above sea-level. It is good quality pine and many of the planks are knot-free, even if they are up to 33 feet long. I am normally quite skeptical concerning knot-free pine planks, as they normally consists of a lot of outer wood. Outer wood rots a lot faster than core wood, but, as “Gjøa” will never again be exposed to the elements, that should not be a problem. The positive thing about these outer wood planks is that they are soft and easy to bend. Therefore, we don’t have to steam a lot of them.
Fra malen overfører Arild og Peter målene fra malen og får en hel del punkter på planken. I punktene slår de trådspiker og bøyer en list inn mot spikrene og setter den fast. Dermed får de planker som er svakt S-formet i forskipet, for de har begynt høyt oppe i fribordet, og bananformede planker midtskips og lengre akter. Plankene lages 21 cm brede midtskips og ca. 17cm i endene. Det ser alltid så harmonisk ut når plankene smalner av mot endene synes jeg.
From the template, Arild and Peter transfer all the measurements to the plank, making a lot of marks on the plank. They set a nail in each mark, and bend a batten so that it touches all the nails. The batten makes a nice curve that is slightly S-shaped in the bow area, and banana-shaped further aft. We cut the planks so that they are 21 cm wide amidships and approximately 17cm at the ends. It looks very harmonious when planks taper towards the ends of the ship.
Selv med sterke lesebriller har Thomas problemer med å se streken. På tide med sterkere briller?/Even if he has glasses on, Thomas has a hard time finding the line. Time for stronger glasses Thomas?
Thomas er også i gang med en planke til ishuden. Den står mer eller mindre loddrett, rett aktenfor stevnen. Ut fra gamle bilder kan vi se at det står to planker slik og dekker endene av ishuden. Det ville jo ikke vært så bra om plankene skulle løpt fram til stevnen og avsluttet i spisser. Da kunne isen fått tak og revet dem i stykker. Om det ikke hadde vært for stevnjernene da. Gjøa, og andre ishavsskuter var gjerne jernbeslått over stevnen med kraftige smidde beslag. En dag kommer det kanskje slike igjen på Gjøa også. Jeg håper i alle fall det.
Thomas is also making a plank for the ice sheathing. His plank is going to stand vertical, right aft of the stem. From old photos we can see that there are two planks standing like this, to cover up the ends of the horizontal planks that butt up to it. They are protecting the ends, and making sure they do not just end up as thin, sharp points. Around the stem, and onto the planks Gjøa, and many other polar vessels, used to have heavy iron bands to protect the area. Someday, I hope we can see Gjøa with her’s once more.
Ole Marius fester “spunningslista”/ Ole Marius fastening the strip of wood along the keel.
Nede mot kjølen er Ole Marius i gang. Han er helt klart den yngste på laget, og hører i grunnen med på ungdomslaget. I stedet for å følge lagenes 2 ukers rytme har Ole Marius kortere uker og jobber hver uke. Han er en såkalt løsgjenger. Langs hele kjølen er han i gang med å forme til og feste en kraftig list, som ishuden kan ligge mot. Normale hudplanker passer jo inn i en fals i kjølen, mens denne huda som sitter utenpå selve skroget ender litt i løse lufta. Derfor lager han en bedre avslutning utenpå kjølen.
Down by the keel, we find Ole Marius. He is by far the youngest on the team, and naturally belongs to the “youth team”. Instead of following their schedule: 2 weeks on one week off, Ole Marius has shorter weeks and works every week.
All along the keel, he is shaping and fastening a strip of wood, which the keel plank will end on. Normally, the hull planking fits into a trace in the keel, but these planks, sitting on the outside of the hull do not. With this extra strip he bevels the edge so that it sort of ends up like a piece of the keel.
På stillaset aktenfor Gjøa har jeg oppholdt meg, og lager nå et ekstra lag med planker også der. Underspeilet av slike jakter har allerede to lag med planker; først et liggende og ytterst et stående lag. Ut fra fotografier har vi tolket det dithen at speilet nå er kledd med et tredje lag hvor plankene ligger i viftefasong.
Speilet er kledd med nok et lag planker og her slettes det av./The transom is covered with yet another layer of planks, and here I am fairing the edges.
On the scaffolding aft of Gjøa, I have my workplace. I am making and fastening an extra layer of planks there, as well. The lower part of the transom consists of two layers of planks already. The first layer is horizontal, while the outer layer has standing planks. From old photos we have found that a third layer, the ice sheathing, is covering the transom. These planks are mounted in a fan shape.
Litt rundtomkring finner vi Per-Michael. Han er lagets eldste og en som hjelper til både her og der. Han er aldri vanskelig å be om hjelp fra, og i ledige stunder koster og rydder han rundt oss. En topp kar å ha på laget. På slutten av dagen hjalp han Arild med å henge opp et par planker. Dette kommer til å bli saker!
Per Michael og Arild fester en planke i skroget./Per Michael and Arild fastening another plank.
Here, there and everywhere, we find Per-Michael. He is the oldest guy on the team, and a person that gives us a helping hand wherever needed. He is never hard to ask, and when nobody is asking for his service we often find him sweeping the floor, tidying up the area and so on. Every team deserves a guy like him! At the end of the day he helped Arild hang up a couple of planks. We’re really on the way!
Now I’m here, Per Michael.
Hardanger Fartøyvernsenter 