Faglige utfordringer ved restaureringen av MS Arnafjord

 

 

Når man snakker om restaurering av trefartøy tenker mange først og fremst på restaurering av skrog og dekk, rigging av master og seil, istandsetting av maskinen osv. Vi glemmer ofte all den jobben som er med alle de øvrige ting som er om bord i et fartøy. Det er «detaljer» som er vel så viktige som resten av fartøyet og er tillagt like stor vekt med hensyn til orginalitet og restaurering. Når vi restaurerer et fartøy skal, som kjent, alle materialer og utstyr som fjernes og som er for dårlig til å bli restaurert, erstattes med tilsvarende materiale og utstyr både med hensyn til materiale, utforming og funksjon. Dvs. at det skal ikke bare se likt ut, det skal være likt. Det gir oss til stadighet noen «nøtter» som må knekkes, spesiellt når fartøyet har komponenter som ikke lenger er i produksjon eller i vanlig handel. Arnafjord skal vernes slik fartøyet så ut i perioden 1937-40, og selv om ingenting er bygd om var det enkelte ting som måtte rekonstrueres av ulike årsaker. Denne artikkelen vil komme inn på noen av de utfordringer vi har løpt inn i under restaureringen, utfordringer som altså ikke nødvendigvis realertert til selve båtbyggingen.

 

Beslag

Ved restaurering av gamle båter og fartøy kan man få den oppfatning at «alt» er spesielt fremstilt til den enkelte båt. Det gjelder for eksempel også for beslag, hengsler, dørvridere osv. Men sannheten er at de fleste beslag er katalogvare, eller rettere sagt var katalogvare. I dag er lite og ingenting av disse tidligere katalogvarer å få kjøpt nytt. Det blir derfor brukt mye tid på finne brukte. Det store «nettet» blir derfor flittig trålet. Heldigvis finnes der flere som forhandler både brukte og kopier av div beslag. Bla Molo AS i Oslo har vært til hjelp. Men når man ikke kan få kjøpt verken nye eller gamle må vi lage eller restaurere beslag selv, ofte med utgangspunkt i noe som er nesten likt.

Elektrisk anlegg

De orginale ledningene måtte erstattes, men å finne noen som kunne ligne på de gamle samtidig som de støttet dagens krav var ikke enkelt. Løsningen var en moderne ledning med strømpe av glansgarn utenpå. Men det var lettere sagt enn gjort å finne en leverandør som kunne lage en strømpe uten på en vanlig kabel. Vi tok kontakt med Molo AS i Oslo, som forhandler all slags dele, beslag osv til husrestaurering. De har kontakt med et par fabrikanter i Tyskland og Italia, som kunne lage ledninger etter våre spesifikasjoner. Det viste seg etter hvert at vi måtte bestille minimum 2000 meter av hver dimensjon, hvilket er langt mer enn vi har bruk for i overskuelig fremtid. I tillegg var det flere månders leveringstid. Denne gangen lå løsningen, bokstavlig talt, rett rundt hjørnet, i det vi ble tipset om at Norsk Fletteri i Bergen kunne flette en strømpe på en ferdig kabel. Kabel med rette spesifikasjoner ble kjøpt i den mengde vi trengte og levert til Norsk Fletteri. To uker senere kunne vi hente ferdig omspunnet kabel. «Prisen» vi måtte betale var at garnet i strømpen var syntetisk og ikke naturgarn, som vi i utgangspunktet ønsket. Det er ikke altid man kommer helt i mål.

 

Ovnen

Nogen gange er det helt avgjørende for susses at andre yter en ekstra innsatts for å finne rett gjenstand, som tilfellet var med ovnen vi trengte i salongen. Et bilde trolig tatt på 1970-tallet viste en annen ovn enn den som var montert når Arnafjord kom til HFS. Bildet skulle visstnok vise den originale ovnen. Nå er det mange som reparer gamle ovner men for å finne den rette ovn er ikke alltid «bare å søke på nettet». Etter å ha ringt rundt i øst og vest, mest i øst, fikk vi tak i Tor Einar Bråten som driver firmaet Gamle ovner. Som så mange andre vi hadde kontakt med hadde han ikke ovnen vi trengte. Men så et par dager etter vår første samtale ringer han og sier han har kommet over en ovn som den vi er på jakt etter, men med en litt annen topp. Ovnen trengte bare en liten overhaling og litt tilpasning før vi kunne sette den på plass i salongen.

 

Listverk

Et av de mer vanlige «problemer» vi løper i inn er profilert listverk som ikke er hyllevare. Og ofte er det gamle listverk høvlet og ikke frest som dagens listverk. Så også i tilfellet med listverket som er montert rundt køyene i mannskapslugaren om bord i Arnafjord. En ny profilhøvel måtte spesiallages for å lage listene, så meterprisen ligger noe over det man må gi i butikken…

 

Toalettet

Den originale toalettskål var i så dårlig forfatning at det var nødvendig å få lagt en ny. Restene av den gamle skål ble målt opp og tegnet i et 3D CAD program. Dermed kunne vi få lagt lage støpemodell hos Sollerudstranda båtbyggeri, hvor de har en av de, etter hvert få aktive modellsnekkere. Mandal Casting kunne da støpe ny skål. Skålen var antatt å være emaljert, men dette har vist seg å være vanskelig å få gjort, og skålen ble lakkert med en industrilakk, som har tilnærmet samme uttrykk som emaljeringen.

 

 

Glass til Skylight

Midt på dekket var et stort meget forseggjort skylight med buet glass og benker på siden, samt et ko-øye i hver ende. Dette skylightet kommer sannsynligvis opprinnelig fra et engelsk fartøy, som det meste av innredning, skylight og rekke, som ble kjøpt hos en skipsopphogger i Stavanger da Arnafjord ble bygd. Skylightet var demontet rett etter krigen og ble funnet på verkstedsloftet i Arnafjord i dårlig stand, men med nesten alle delene intakt. Unntatt glassene hvor tre av fire var ødelagt. Glassene har et fint mønster etset inn i glasset, i tillegg til at glasset er bøyd. Likende etsede glass var også montert i casingen. Det spesielle ved disse glass er at det er den matte del av glasset som er fremhevet og ikke den klare/gjennomsiktige som ved vanlig sandblåsing. For å få til denne spesielle effekt fikk vi etter flere forgjeves forsøk i både Norge og Sverige kontakt med Hebsgaard AS i Danmark, et meget anerkjent glassmakeri som bla har jobbet med kunstnere som Kjell Nupen.

Glasset skjæres til med rette mål før de bearbeides. Mens det ennå er flatt legges det på en plastfilm, hvor motivet, som på forhånd er skalert til rett størrelse, tegnes opp og skjæres ut. Plasten fjernes fra den delen av glasset som skal fremstå matt. For å få den matte overflate sansblåses glasset, hvorpå den siste maskering fjernes. Tidligere ble glasset etterbehandlet i et syrebad for å få den matt delen av glasset til å «stå frem». Denne prosess er så helseskadelig at den er forbudt å benytte. Hebsgaard har derfor eksperimentert med andre metoder for å få samme uttrykk. De nye glass er derfor oppvarmet i en ovn til 680-720 grader for å få rette uttrykk. Samme behandling og temperatur måtte til for å kunne bøye glasset over formen som gir glasset sin endelige fasong.

 

Den samme metoden ble brukt for å lage glassene som er montert i casingen, og som gir lys til mannskapslugaren og maskinrommet.

 

 

Madrass og putetrekk

Tidligere, fra 1880-tallet og fremover, var det vanlig å benytte pegamoid til å trekke puter og ryggstøtte. Pegamoid er et kunstlær, som er lagt av «sekkestrie» der er behandlet med en blanding av nitrocellulose, kamfer og alkohol som hovedingredienser. Pegamoid viste seg umulig å få tak i. Bland de mange som ble kontaktet i forsøket på å få takt i pegamoid var Norsk Jernbanemuseum, som i likhet med oss til stadighet trenger stoffet i sine restaureringsprosjekter. De kunne fortelle at de etter å ha etterlyst pegamoid i fler år nå brukte et trekk fra Novotek. De sendte en prøve, som viste seg å være eksakt samme som vi selv hadde funnet frem til som alternativ til pegamoid. Etter en diskusjon med Riksantikvaren ble det derfor bestemt å benytte «Rodeo» Java nr. 6 fra Novotek. Som stopping er der, som originalt, benyttet treull og vatt.

 

Maling og lakk

Mange som besøker Hardanger Fartøyvernsenter lurer på om vi bruker moderne maling og lakk for å forenkle vedlikehold. Men som for annet materiale skal også maling og lakk være som opprinnelig. Dvs. at for et fartøy som Arnafjord er to-komponent produkter utelukket. Vi har brukt linoljemaling, skjellakk og Ravilakk på Arnafjord. For å finne frem til rette fargene lagde malermester Meusburger fargetrapper. Slike lages ved å fjerne lag for lag med maling på et lite område. På den måte kan man «lese» historien til båtens utsende rent fargemessig.

Et fellestrekk for eksemplene over, og for mange av våre øvrige prosjekter, er at god kjennskap til et bredt spekter av leverandører og håndverkere er en forutsetning for å få til et godt prosjekt. En av utfordringene er at der ofte er tale om små spesialiserte bedrifter som ikke alltid kan, eller vil, ta på seg en leveranse uten om den vanlige produksjon. Dette er som oftest nødvendig for å få det produktet vi ønsker. Samtidig er ingen av våre prosjekter like og dermed er det for eksempel alltid nye leverandør som må finnes.