Skogøy, dekksmaterialer

En ny arbeidsuke er over og hva mer givende kan jeg bruke en lørdagskveld til enn å skrive et blogginnlegg fra M/S Skogøy? Vi har nå jobbet i totalt tre uker med å legge dekk og kort sagt går det godt framover. Allikevel har vi enkelte skjær i sjøen og det mest fremtredende er dekksmaterialene. Vi skal bruke ca 1500 lpm planker og Skogøys Venner har kjøpt inn omtrent det dobbelte. Det som vi ikke bruker nå skulle etter planen brukes på andre dekk om  bord.  Det ser det ut til at de bare kan skyte en lang pil etter, for Endre og jeg vraker og vraker materialer. Vi har til nå lagt omtrent halvparten av det antall meter som skal til og vrakhaugen har vokst seg større enn den haugen vi har igjen. Av den første bestillingen vel å merke. Jeg vil her fokusere litt på hva vi legger til grunn når vi velger ut dekksmaterialer.

I planken til høyre ser vi skillet mellom den mørke malmen og jeita. Kjerneveden er mørk og tyder på mye harpiks og en planke med høy egenvekt. Planken til venstre er fin og tettvokst i mange år før den plutselig eser ut i voksen alder.

Malmfuru

For en stund siden kom det ut et bilde på “Skogøys Venner”s Facebookside hvor det var bilde av dekksplankene i det gamle dekket. De var gjennomskåret og viste endeveden av en rad dekksplanker. Det var mye jeitved (yteved) og litt malme (kjerneved) i plankene generelt sett. Under bildet stod det: “Det gamle dekket var lagt av skikkelig malmfuru”. La det være sagt med en gang. Planker med så mye jeite er ikke det vi kaller malmfuru. Da må i det minste malmen være med.

Malmfuru er en betegnelse på furu som ved alder og sein (tett) vekst har oppnådd stor malmandel (andel kjerneved). Slike furutrær vokser først og fremst i høyereliggende strøk. Selve «malmingen» skjer ved at harpiks fyller opp cellene i kjernen av treet, slik at det dannes en mørk kjerne som bevarer og forsterker furua mot råtesoppens angrep.

Hvorfor malmfuru?

Dekket er et viktig element for at et fartøy skal få et langt liv uten store skader på innredning og skrog. Så lenge et fartøy er i bruk daglig blir dekket vasket og spylt med sjøvann. Det gjør at materialene i dekket er fuktige av salt vann og er trutnet. Når så er tilfelle kan man igrunnen bruke rimelig dårlig kvalitet dekksmaterialer og det gjorde man da også ofte tidligere. Råtesoppen er ikke glad i salt, og siden dekket var såpass inntrukket med salt hadde ikke råtesoppen særlig lyst til å gå løs på materialene. For oss som holder på med fartøy og båter på fritida blir disse brukt såpass sjelden at dekket sjelden blir saltet og fuktet med sjøvann. Den fukten materialene får er helst regnvann, og det er ferskt og fint. Akkurat det synes råtesoppen godt om og går løs på det fuktede treverket, i alle fall det som ikke er godt innsatt i oljer eller er gjennommettet med harpiks fra naturens side. Malmen er slett ikke råtesoppens favoritt, men jeite derimot…

 

Vi sorterer

Som sagt gir materialer med stående årringer stabile materialer. Dvs. at de kun krymper eller sveller 4% i bredden fra 30% til 0% relativt fuktighet. Tørre planker har omkring 15 % relativ fuktighet i et dekk, og med vårt bruk og manglende daglig spyling vil jeg tru at materialene blir ca 23% relativt fuktighet etter en del dagers regn. I dette spennet vil en slik planke krympe eler svelle litt mer enn 1 mm.

De beste plankene etter vårt skjønn er planker hvor stokken er kløyvd etter midten, og hvor midtfeltet er skjært ut til en dekksplanke. Da kan vi få lange planker med mye malme og hvor årringene ligger som halve sirkelslag. Disse plankene beveger seg noe mellom de to som allerede er beskrevet, men siden de er så fulle av harpiks skjer forandringen ganske sakte. De blir altså både rimelig stabile og råtebestandige. Men så enkelt skal det heller ikke være. Det gir ekstra svinn for sagbrukeren, og siden alle kvistene starter inne ved margen vil plankene ha relativt mange kvister. Det positive er at de er små fra fødselen av. Og for å sitere en lærer av meg : “Det er ingen sykdom at trærne har greiner”. Så spørs det bare hvordan disse kvistene ser ut og hvor de havner i planken.

Råtekvister i kanten av planken vil gi lekkasjer. En kvist som den til venstre er altså ut. Bildene til høyre viser store kvister hvorav den ene har barklomme. De store kvistene signaliserer at planken er tatt langt ute i stokken (langt fra margen og kjernen), og det er ut.

Å flytte rundt på så mange meter dekksplanker er tidskrevende og kan være frustrerende når vi ikke finner planker som passer. “Skogøys Venner” hadde kjøpt inn planker med lengder på 4 og 5 meter, noe som er håpløst korte planker på et dekk som er ca 20 meter langt. I ettertid har vi derfor bestilt planker på 7 til 9 meter fra Materialbanken. 650 løpemeter blei sendt i hui og hast nordover og for to dager siden blei plankene høvlet hos Sæteråsen sag og høvleri i Harstad. I nattens mulm og mørke blei de kjørt til Narvik, og spenningen var stor. Ville Materialbanken holde mål? Da Endre og jeg gjorde oss klare til å kjøre til materiallageret sa Bjørn Bech, som var med å hente dem,: ” Plankene har mange sprekker”.  Det var ikke akkurat musikk i mine ører!

Vi fant materialene på lageret og de skilte seg godt ut fra det vi hadde lekt med til nå. Lange flotte planker med minst 70% malme og mange av dem helt kvistreine. Det var bare å hive dem opp på sagbenken og kjøre på.

“Det er jo reine marsipanen”, sa Endre.

“Ja, det er som å få en god dessert etter å ha spist en dårlig middag”, svarte jeg.

 

Åh, hvor herlig å få boltre seg med lange planker 🙂

Sprekkene som Bjørn Bech refererte til var i underkant av plankene. Slike vil oppstå fordi planken er tatt så tett på margen. Den slynger seg gjerne litt opp i underkant av planken og de gjør ingen skade oppunder dekk.

Bjørn Bech holder Endre under oppsyn. Bruker han nå god nok material, mon tro?

NB! I forrige innlegg kom jeg i skade for å skrive at Håvar brukte en boremaskin han hadde fått i konfirmasjonsgave. Det har han protestert på. Han blei konfirmert i 1959, og far hans hadde kjøpt boremaskinen i 1953. Jeg går derfor ut fra at han fikk boremaskinen i gave til sin første skoledag..