Plikt og prøvelser – RS 49 «Willie Wilhelmsen» i krig og kildekritikk

Elisabet Janssen, fartøyvernkonsulent

Sent i sommer la den 83 år gamle pensjonisten RS 49 «Willie Wilhelmsen» til kai ved Hardanger fartøyvernsenter. Mens mine kolleger har gjort seg klare til å skifte meter på meter med hudplank, har jeg fordypet meg i tekst etter tekst fra redningsskøyta sin historie. Det er en ganske mektig følelse å løfte blikket fra bøkene med dramatiske skildringer fra redningsaksjoner i full storm og titte ut på den blikkstille fjorden hvor redningsskøyta jeg leser om ligger til kai.

RS 49 «Willie Wilhelmsen» var en av de 14 motoriserte redningsskøytene som ble konstruert av Bjarne Aas og bygget ved Knut Christensen & Co i Risør (byggnummer 156, 1939). Selv om redningsskøytene gjerne forbindes med pioneren Colin Archer, var storparten av dem ikke konstruert av ham.

Kort fortalt kan konstruksjonen av norske redningsskøyter deles inn i fem epoker. Overgangen mellom epokene er flytende og dreier seg mer om utprøving av forskjellige konstruksjoner heller enn en lineær utvikling.

• 1890-1920-tallet: De originale seilskøytene ble utviklet av Colin Archer. Flere av disse fikk etter hvert installert motorer.
• 1920-40-tallet: Redningsskøytene begynte å bli konstruert med både motor og gaffelrigg. I denne epoken hører «Wille Wilhelmsen» til.
• 1940-50-tallet: Redningskrysserne ble utviklet da man var blitt så vant til motorens driftssikkerhet at riggen ble annenrangs og skroget ble tilpasset motor heller enn seil.
• 1950-tallet: Overgang fra tre- til stålskrog for både skøyter og kryssere.
• Fra 1960-70-tallet: Utviklingen av hurtigbåter, men fortsatt såkalte «redningsskøyter», hovedsakelig bygd i aluminium og plast.

Bjarne Aas er kjent som en av arvtakerne etter Archer. Han introduserte redningsskøyter med krysserhekk, motor og gaffelrigg på 17-19,5 meters lengde. RS 49 var finansiert av og kalt opp etter skipsreder Willie Wilhelmsen. Motoren var en Wichmann med 140 hestekrefter. I sin tid i tjeneste for Redningsselskapet (1939-72) reddet mannskapet på RS 49 «Willie Wilhelmsen» 83 liv og assisterte 741 fartøy.

Mest oppmerksomhet har fartøyet fått for sin berging av mannskapet om bord på det tyske skipet «Milos» under andre verdenskrig. Natten mellom lørdag 27. og søndag 28. november 1942 var lasteskipet på ca 2702 brutto registertonn på vei med jernmalm fra Mo i Rana til Tyskland. Da været ble dårlig ankret «Milos» opp i Bremnesfjorden utenfor Kristiansund. Da stormen økte til orkan styrke slet «Milos» seg løs og begynte å drive mot land før det gikk på grunn ved Rausandodden. «Willie Wilhelmsen» reiste ut og reddet 40 tyskere og en skipshund, samt to norske loser.

I ukene etter redningsaksjonen var «Willie Wilhelmsen» på forsiden av lokal- og regionalavisene over hele landet under overskrifter som «djerv redningsdåd» og «glimrende sjømannskap».

Nasjonalbibliotekets arkiv av digitaliserte aviser fra november-desember 1942 viser at artiklene om redningsaksjonen er skrevet så likt at de kan se ut til å være diktert av militærsensuren til den tyske okkupasjonsmakten, Reichskommissariats Presseabteilung. Det var også de som hadde distribuert de to fotografiene som går igjen i artiklene. Propaganda eller ikke, er det interessant nok at det bergede lasteskipet «Milos» hverken ble nevnt med navn eller nasjonalitet. Akkurat som redningsselskapet i krigsårene ikke loggførte havaristers navn.

«Alle som var i havsnød fikk hjelp av redningsskøytene under krigen, uansett nasjonalitet. Med nordmenns forhold til okkupasjonsmakten, ønsket likevel ikke Redningsselskapet at det skulle bli for meget publisitet omkring redning av tyske skipsmannskaper.»

(Fra seil til vannjet: Historien om redningsskøytene, s. 249).

Wikipedia vil ha det til at skipper John Bakken og hans mannskap Gustav Hakkebo, Karl Knudsen og Jon Gundersen nektet å ta imot nazistenes hedersbevisninger og derfor ble truet med henrettelse. Redningsaksjonen er beskrevet med mange detaljer og stor innlevelse i boken I humanitetens tjeneste: om Redningsselskapets virke på Nordmøre. Der står det at den tyske havnesjefen gjerne ville tildele mannskapet jernkorset for deres handlinger. Jernkorset er en tysk krigsdekorasjon som var utsmykket med hakekors under andre verdenskrig. Men Bakken og hans mannskap ble ikke dekorert med jernkorset.

Selv om vi har flere kilder til at mannskapet motsatte seg fortjenesten, har jeg ikke klart å finne kilden til at det faktisk vanket jernkors eller trusler fra okkupasjonsmakten (hittil). Det nærmeste jeg har kommet er at Redningsselskapet i sin årbok fra 1965 nevner at «det vanket nok et jernkors eller liknende i den umiddelbare nærhet, men en slik utmerkelse måtte man for enhver pris unngå».

Det vi vet mer sikkerhet er at Bakken og hans mannskap forsøkte å tone ned redningsaksjonens alvor og omfang. I et notat fra 1942 i Redningsselskapets arkiver, står det at «Kapt. Bakken ba efterpå om forflytning til en annen kant av lande, da han var redd for å få tysk utmerkelse.» Det oppstod nok en del spekulasjoner i Kristiansund om redningsskøytekapteinens «tyskervennlighet».

«Mannskapet på redningsskøyta ønsket heller ikke å risikere å bli dekorert av okkupasjonsmakten for innsatsen. John Bakken skal angivelig ha blitt kalt inn til den tyske havnekapteinen i Kristiansund, som ville vite navnene på mannskapet, men Bakken unngikk spørsmålet om dekorering med å si at dette bare var en dagligdags hendelse»

(Fra seil til vannjet: Historien om redningsskøytene, s. 250).

Redningsselskapets styre fortalte i sin årsberetning fra 1942 om en redningsaksjon av de sjeldne, den dyktigste og dristigste i selskapets historie. Uten at de nevnte hvilken redningsskøyte og hvilken hendelse, går man ut i fra at det var snakk om bergingen av mannskapet på «Milos». Med Redningsselskapet selv som kilde, forstår vi at aksjonen nok var så alvorlig som ryktet skal ha det til. Anonymiseringen av den kan bare hinte om sympatiene til både Redningsselskapet og mannskapet på «Willie Wilhelmsen». For meg som fartøyvernkonsulent er dette en god påminnelse om å sjekke kildene mine godt når vi leter etter informasjon i så vel faglitteratur som avisartikler og på internett.

For året 1942 fikk «Willie Wilhelmsen» uansett Emile Robins belønning til skøytemannskaper ved Redninger, hvor der er udvist særlig Opforelse eller foregaaet under farefulde Omstændigheter. Denne hedersbevisningen var norsk, og på 150 kr. Det er ikke for en kulturhistoriker i fredstid å ta stilling til rollekonflikten for en redningsmann i et okkupert land. Men at mannskapet på «Willie Wilhelmsen» utviste særlig oppofrelse under farefulle omstendigheter den novembernatten i 1942, det ville vel verken en motstandsmann eller en nazist bestride.

Avslutningsvis skal vi ikke glemme at til tross for RS 49 «Willie Wilhelmsen» sin innsats gjennom fem krigsår, tjente den Redningsselskapet i hele 28 fredsår. Redningsselskapets reklamevideo «Kystvakt» fra begynnelsen av 1950-tallet gir oss en følelse av hverdagen om bord og redningsskøytas rolle i kystfolket og fiskernes hverdag. «Wille Wilhelmsen» bidro med alt fra førstehjelpsutstyr og pasienttransport til berging og sleping av havarerte båter. Oppgraderinger på 1950-60-tallet, med ny motor, nytt ekkolodd og introduksjonen av radar om bord, sørget for at skøyta fikk gå i tjeneste fram til 1972.

«Som en majestetisk hvit svane, krysser redningsskøyta frem og tilbake på feltet for å se om hjelp trenges noe steds, eller for at ekkoloddet kan gi beskjed om hvor silda står. Kanskje et helt Dovrefjell av sild under kjølen?»

(Fra videoen «Kystvakt» av Redningsselskapet).

Kilder/videre lesning

Bjørn Foss, 1994. Hundre år med redningsskøyta. Grøndahl og Dreyers Forlag AS.

Bjørn Foss, 2002. Fra seil til vannjet: Historien om redningsskøytene. Norsk Maritimt Forlag AS.

Hals, Terje, 1994. ‘Kan vi være til noen hjelp?: En beretning om redningsskøyteføreren Nils Martin Liseth. Redningsselskapets museum.

Hals, Terje, 1999. I humanitetens tjeneste: om Redningsselskapets virke på Nordmøre. Redningsselskapets museum.

Holtvedt, Reidar, 1966. Til skipbrudnes redning. Redningsselskapet.

Litt om pressen under andre verdenskrig: https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/1719-pressen-under-krigen.html

Ljone, Oddmund. 1973. Skøyta går ut. Lutherstiftelsen/Sambåndet.

Oddvar Nilsen (red.), 1990. Nødrop fra havet! Redningsselskapet gjennom 100 år. Nordvest forlag AS.

Redningsselskapets reklamefilm om redningsskøytenes hverdag fra ca 1950, hvor «Willie Wilhelmsen» spiller hovedrollen: https://vimeo.com/318711251

Teknisk informasjon og tall fra tjenesteperioden: https://rs.no/om-oss/redningsskoytene/rs-49-willie-wilhelmsen/