Gjøa, livet før finalen/Life before the final.

Bildet viser Gjøa klar til avseiling mot ishavet 11.mai 1892. 
The photo above is taken as "Gjøa" leaves Tromsø 11.Mai 1892, for the Arctic Ocean-

For noen dager siden fant jeg «helt tilfeldig» et flott bilde av Gjøa. Det var tatt mange år før Roald Amundsen kjøpte henne og det vekket min interesse for hva de tidligere eierne hadde brukt Gjøa til. Da Roald Amundsen kjøpte Gjøa var hun gammel og vel brukt. Faktisk var både Roald og Gjøa 30 år gamle da de sammen seilte over Atlanterhavet, for å finne nordvestpassasjen. Denne turen som for Gjøa blei siste reis på egen kjøl. Gjøas treårige seilas med Roald Amundsen er vel kjent, mens de første 30 år ligger i skyggen. Her er noen få gløtt.
A few days ago I stumbled over a great picture of Gjøa on the Internet. The picture was shot years before Roald Amundsen bought her, and it woke my interest to know how Gjøa’s previous owners had used her.  When Roald Amundsen bought Gjøa she was old and well worn. In fact, both Roald and Gjøa were 30 years old when they sailed across the Atlantic to find the Northwest Passage together. That voyage is well known, while the first 30 years are much less so. Here are a few glimpses into her past.

I 1872 bestilte Asbjørn Sexe , ifra Hardanger, et nybygg av fartøybygger Knut Johannesen Skaala Nes. Året etter bygde Jøra-Knuten, som han blei kalt, fartøyet. «Gjøa» blei sjøsatt i 1873 og fikk navnet sitt etter Asbjørn sin kone. I liket med så mange andre fra Hardanger seilte han Gjøa som fraktefartøy i «Nord og Østersjøfart». Dvs. at han holdt fartøyet innenfor et område langs norskekysten, til Østersjøen og helt ned Brest/Engelske kanalen. I norske aviser kan vi følge med på innklarering og utklareringer og se hvordan Gjøa var i bevegelse. Det var vinterturer til nord Norge hvor man kjøpte torsk. Denne blei tørket på klippene og seilt sydover til Bergen. I april 1874 seiler Gjøa fra Bergen til Sverige med Sild og saltet fisk. Måneden etter kommer hun tilbake til Bergen, og har i mellomtida vært i Riga i Østersjøen. Der har hun fått om bord en skipslast Rug.

Gjøa malt som ny av F.M. Sørvig da hun var ny. Sexe laget og solgte postkort ut av maleriet mange år seinere da Gjøa var blitt kjent./ “Gjøa” painted shortly after she was launched. Sexe made and sold postcard with this motive years later.
In 1872, Asbjørn Sexe, from Hardanger, ordered a new vessel from the shipbuilder Knut Johannesen Skaala Nes. The following year, Jøra-Knutt, as he was known, built the vessel. Gjøa was launched in October, 1873 and was named after Asbjørn’s wife. Just like most other Hardanger sloops, Sexe used Gjøa as a cargo ship in what we call “the North and Baltic Sea Trade.” The vessel worked an area ranging from along the Norwegian coast, through the Baltic Sea and down to Brest / the English Channel. In older Norwegian newspapers, we can sometimes see traces of her route. In wintertime, Gjøa sailed to the northern part of Norway where fishermen caught and sold a lot of cod. The sloop owners bought the cod and then sailed south to Bergen with the cargo, as soon as the cod had been dried on the cliffs. In April 1874, Gjøa sailed from Bergen to Sweden with herring and salted fish. The following month she came back to Bergen, and had, in the meantime, been to Riga in the Baltic Sea. In Riga they had bought a ship’s load of rye.

Asbjørn Sexe og hans medseilere holdt det gående i ti år. Da var ulykken ute. Gjøa gikk på grunn utenfor Kabelvåg og Gjøa forliste i Lofoten. Vraket blei solgt til O.J. Kaarbøe i Svolvær. To år seinere solgte Kaarbøe vraket til Hans Christian Johannesen fra Tromsø for 700 kroner. Han fikk Gjøa satt i stand, for å bruke henne som fangstfartøy i ishavet nord om Norge og Russland de neste 16 årene. Hvert år blei fartøyet rustet ut i Tromsø, og fra mai til september/oktober fangstet Johannesen og hans mannskap på hvalross, kobber (sel), isbjørn og reinsdyr. År om annet kom de også tilbake med edderdun og narhval. I 1889 var de 14 mann om bord i Gjøa for å drive sin denne sommerfangsten. I løpet av de neste fire månedene fikk de om bord 50 isbjørn, 100 reinsdyr, 50 hvalross og 324 storkobber, samt flere tønner spekk.

Sexe, and his fellow sailors, continued to sail Gjøa for ten years. Then they were unlucky. Gjøa ran aground off Kabelvåg, in Lofoten, Norway, and Gjøa ended up as a wreck. As such, she was sold to O.J. Kaarbø in Svolvaer. Two years later Kaarbø sold the wreck to Hans Christian Johannesen, from Tromsø, for 700 Nkr. He repaired Gjøa, and outfitted her as a sealer for use in the Arctic Ocean north of Norway and Russia. For the next 16 years, Gjøa could be found in these waters. Every year the vessel was re-equipped in Tromsø, and from May to September / October, Johannesen and his crew hunted walrus, seals, polar bears and reindeer. Some years they also brought back eiderdown and narwhale. In 1889, there were 14 men aboard Gjøa, as she sailed into the arctic area. Four months later, they came back to Tromsø with 50 polar bears (skins), 100 reindeer, 50 walruses and 324 seals and several barrels of blubber.

H.C.Johannesen

Johannesen ble kjent som en dyktig ishavsskipper og Gjøa fikk ry på seg for å være et godt fartøy. Nansen spurte ham til råds før Fram færden, og i 1900 leide han ut Gjøa til den svenske russiske gradmålingsekspedisjonen. Helmer Hansen, som deltok Gjøas ferd gjennom Nordvestpassasjen og Amundsen sydpolsekspedisjon deltok i denne gradmålingsekspedisjonen fra 1899 – 1900.

Hvert år kan vi lese i lokalavisa i Tromsø når Johannesen tok Gjøa opp i ishavet og når de vendte tilbake. Hva de bedrev resten av året er ikke like klart. I 1889 står det dog at Gjøa er en tur i Lofoten hvor den leverer ved til brenne.
Johannesen became known as a skilled and experienced skipper and Gjøa got a reputation for being a good vessel. Fritjoff Nansen asked Johannesen for advice before he brought Fram to the North Pole. In the year 1900, Gjøa was used to carry goods and people to Spitsbergen for the Swedish-Russian Arc expedition. Helmer Hanssen, who was aboard Gjøa through the Northwest Passage and Amundsen’s South Pole expedition, participated in this measurement expedition from 1899 to 1900. In the local newspaper of Tromsø, we can read when Johannesen sailed Gjøa into the Arctic Ocean and when they returned. What they did the rest of the year is not as clear. In 1889, however, Gjøa brought firewood to Lofoten.

I år 1900 averterer Johannesen Gjøa for salg, og Roald Amundsen slår til. For kroner 9 500,- blir han eier av fartøyet som blir verdenskjent noen få år seinere. I første omgang tester han ut fartøyet og gjør seg kjent med henne. I 1901 seiler Johannesen og Amundsen Gjøa på en siste fangsttur i nordisen, før Amundsen ruster henne opp for turen vestover. Det blir finalen, og det er som kjent resultatene i finalene som huskes. De innledende rundene ligger kun som et dust bakgrunnsteppe, selv om mange av de store kampene utspilte seg også der.

All things must pass, and in 1900 Johannesen advertised Gjøa for sale (above). Roald Amundsen was eager to buy her for Nkr 9500, -. He became the owner of the vessel which he made famous a few years later. In 1901, Johannesen and Amundsen brought Gjøa north for a final hunting season. Whether it is to make money, to strengthen the hull for the Northwest Passage voyage, or to learn from Johannesen is unknown. In 1903, Amundsen and Gjøa were ready for the Northwest Passage. This is the finale for Gjøa, and as with many finales, everyone remembers how things turned out. All the events that led up to the finale are like a faded backdrop.

Gjøa som vi ser henne for oss i Nordvestpassasjen/ “Gjøa” as imagined in the Northwest passage